Blodig moro

Hypet så det holder, er «Kick-Ass» historien om en varslet suksess. Med alle sine satiriske sjangerreferanser og sin skrudde humor vil den med god grunn gå rett hjem blant tenåringene og de litt eldre som kan hele katalogen over superhelter og deres mytologi.

Mange voksne vil utvilsomt føle seg støtt på mansjettene av en bannende 11-åring i foldeskjørt som dreper for fote så blodspruten står. Chloë Moretz' Hit-Girl er The Brides lillesøster i superheltversjon, slik filmen er en post-Tarantinosk lek med tegneserie- og high schoolfilm-sjangeren.

«Kick-Ass» tar utgangspunkt i den lett klønete tenåringen Dave Lizewskis ønske om å bli en skikkelig superhelt. Hvilket selvsagt er lettere drømt og tenkt enn gjort, tross postordreinnkjøpt utstyr og sterk vilje. Men han oppnår i alle fall en slags stjernestatus på YouTube. Og han tiltrekker seg oppmerksomhet fra to hold: Far/datter-duoen Big Daddy og Hit Girl - som nok er mer trent for heltedåd enn Dave - og den onde bandelederen Frank D'Amico (Mark Strong), hvis sønn Chris (Christopher Mintz-Plasse) ser sitt snitt til å oppnå farens oppmerksomhet ved selv å gestalte en superhelt; Red Mist.

Selv har jeg ikke lest tegneserien filmen bygger på, og befinner meg ganske langt fra målgruppen. Men jeg moret meg okke som. Selv fra der jeg befinner meg, er «Kick-Ass» full av munter oppfinnsomhet, både på replikk- og actionsiden. Filmen vakler litt mellom ultragladvold så karikert at den knapt kan tas alvorlig, og actionscener som strengt tatt hadde fortjent en film av et litt tyngre kaliber. Som da nattkikkert og strobelys brukes for alt det er verdt. Den utnytter heller ikke potensialet i de tre ulike far/barn-forholdene som presenteres. Svakhetene kompenseres med mye sjarm, ikke minst fra Aaron Johnsons side. Han var nylig å se som John Lennon i «Nowhere Boy», og som Dave viser han en ny og lovende side ved sitt talent.

God er også skildringen av forholdet mellom Big Daddy (Nicolas Cage) og Hit Girl - eller Damon og Mindy McCready, som de heter sivilt. Det nære forholdet mellom dem, hans kjælenavn på henne, kveldskakaoen og måten han omsorgsfullt plaffer løs på henne for å lære henne å «ta» skudd iført skuddsikker vest, står som vittig og varm kontrast til deres mer brutale, mørke sider.

^{BRITT SØRENSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening.