• He will rock you: Tom Cruise gjør en uforglemmelig rolle som rockestjerne. Med på kjøpet får du et knippe karaokeversjoner av blant andre Def Leppard, Bon Jovi og Twisted Sister.

    FOTO: FILMWEB

Allsang på grensen

Jeg vet det er bare tull og tøys, men jeg liker det.

123456
««Rock of Ages»»

«Rock of Ages» bygger på en musikalkomedie med skyhøy allsangfaktor. Overført til lerretet har den «bare kødda!» skrevet over hele seg.

Hør bare: Alec Baldwin spiller lett forsoffen innehaver av en rockebar i Los Angeles. Ved hans side: Russel Brands småfemi, britiske assistent.

Bryan Cranston er dobbeltmoralsk ordfører, gift med hva trønderne kaller et rævglefs av et kvinnfolk, i Catherine Zeta-Jones' skikkelse. Sammen med medsøstrene i menigheten ivrer hun sterkt, for å si det mildt, for å få stengt denne syndens bule av en bar.

Malin Akerman dukker opp som kåt revolverjournalist fra Rolling Stone.

Paul Giamatti er sleip manager med krystall i øret og hestehale fra helvete.

Og, rosinen i pølsen, Tom Cruise som Stacee Jaxx, en hinsides metal-vokalist i bar overkropp, omgitt av halvnakne damer og en ape som i en spesielt minneverdig scene går bananas iført galla militæruniform à la Gaddafi.

For å si det sånn: De øvrige stjernene er gode. Særlig Baldwin. Giamatti og Cruise er knusegode, innimellom briljante.

Som musikal hviler filmen på en diger katalog 80-tallsrock, sydd sammen ved hjelp av den velkjente fortellingen om småbyjenten – full av håp og store drømmer – som møter storbygutten – full av håp og store drømmer. Søt (sic) musikk oppstår.

Historien er like tilsiktet banal og syltynn som filmen er tilsiktet klein. Det tok meg noen ulidelige sekvenser før jeg skjønte tegningen, fant tonen og så hvordan filmen tar musikalenes, Hollywoods og rockens mest forslitte klisjeer og bruker dem for alt de (ikke) er verdt. Resultatet blir litt som «Mamma Mia!», bare dobbelt så endimensjonalt og uten dens solfylte sjarm. Men betydelig morsommere i støytene.

Filmen er i høyeste grad ujevn. Noen ganger blir plattheten rent for platt og flatheten enerverende. Sekvenser tværes ut og gjør filmen unødvendig lang. Men på sitt beste er den energisk, vittig og ganske lur i måten den gjør narr av fenomener og seg selv.

Er du enig med anmelderen? Si din mening her:

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Filmanmeldelser

Mest lest

TEGNESERIER