DET MÅTTE KOMME. 3D-teknologien er som skapt for rå dansestunts med en storby som spektakulær kulisse. «Streetdance 3D» løfter dansefilmen til en ny dimensjon og kan fort bli denne sommerens «Mamma Mia», i alle fall for et ungdommelig publikum. Forskjellen er at dansen og musikken er tøffere, mens historien er enda tynnere.
Så har det heller aldri vært meningen at storyen skal skygge for dansen i denne typen filmer. I «Streetdance 3D» spiller dansen hovedrollen, med drømmen i en viktig birolle.
HANDLINGEN ER ENKEL og effektiv. En dansegruppe prøver å vinne det nasjonale mesterskapet i streetdance, men mangler øvingslokale. For å få adgang til et studio, gjør koreografen en avtale med ballettakademiet om å få danse gratis der. Betingelsen er at gatedanserne tar med fem av ballettelevene i gruppen. De trenger å finne tilbake til lidenskapen for dansen.
Dermed er det klart for konflikter i hopetall. Klassisk dans mot gatens moves, underklasse mot overklasse, eleganse mot lidenskap, finkultur mot det folkelige. Pluss et kjærlighetsdrama.
Dette er ingen «West Side Story» som flytter gatens tøffhet og rivalisering inn på den moderne dansearenaen, men Romeo og Julie-motivet er med, understreket av den klassiske musikken og dansen.
«STREETDANCE 3D» er først og fremst en ensemblefilm og slik fungerer den godt. Den er bygget opp om danserne i gruppene Flawless og Diversity, kjent gjennom TV-programmet «Britain's got talent». George Sampson slo også gjennom i samme talentkonkurranse. Rollen som Eddie er spesialskrevet for ham og han får vist hva han er god for. Men her er også rom for klassiske dansere, som Richard Winsor, i rollen som Tomas. Charlotte Rampling gjør en god figur som danserektor Helena. Men det er Nichola Burley, som spiller Carly, som er omdreiningspunktet i filmen. Hun forvandles til en svane med sneakers og får dansegruppen «Breaking Point» til å gi sitt beste – til slutt.
MEN FØR DEN OVERDÅDIGE avslutningsscenen får publikum rikelig anledning til å nyte spektakulære dansescener med moves både fra «old school» og «new style». Alt sammen i lekker 3D-kvalitet som gjør at vi rykker bakover i setet når en av breakerne kaster den obligatoriske capsen mot publikum – og blir kvalm av utsikten over et London «stylet» som Manhattan. Uten 3D-briller blir det helt platt.
Musikken må nevnes for seg. Det vrimler av britiske toppnavn, som hiphop-gruppen N'Dubz, Pixie Lott, Cheryl Cole og jentegruppen Sugababes. Men det er den norske rapduoen Madcons «Beggin» som slår an tonen.
«Streetdance» er den første britiske filmen laget i 3D, men den har et umiskjennelig amerikansk gatepreg. Ikke bare dansen og musikken, men til og med Londons skyline ser ut som en liten bit av The Big Apple.
Dette er også verdens første dansefilm i 3D. Det blir garantert ikke den siste. 3D er som skapt for akkurat dette uttrykket. Alle moves får en ekstra dimensjon. Dansefilmer blir aldri det samme etter «Streetdance 3D».
KARI FAUSKANGER
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
BATTLE: Carlys gruppe «Breaking Point» utfordrer de regjerende mestrene i streetdance. Hun får en utfordring når hun blir nødt til å ta med klassisk skolerte ballettdanserne i crewet. FOTO: FILMWEB
