Nordens desidert største filmbudsjett er ikke garanti for noe som helst. I hvert fall ikke for god film. Andre del av det store eposet om Jan Guillous tempelridder Arn (Joakim Nätterqvist) er et langt gjesp som bare i korte sekvenser engasjerer. Da hjelper det ikke at man har brukt millioner på tidsriktige kostymer og kulisser.
Den første Arn-filmen led under en tyngende ubalanse mellom tempelriddertiden i Midtøsten og Arns forhistorie. Så mye ble brukt på forhistorien at tempelridderdelen bare ble noen usammenhengende episoder.
Nå er problemet at halve denne filmen brukes på å få Arn ut av Det hellige land, hvor handlingen stort sett består av ulike enkeltscener som mest synes å skulle få tiden til å gå. For varte første del over to timer, kan ikke denne være kortere.
Ellers må det ha vært uvanlig mye solned- og oppgang i området da Arn var der, og fotograf Eric Kress har åpenbart fått med seg alle! Bildene er storslagne og romantiske, men så var det dette med å holde måten.
Hjemme i Sverige går Cecilia (Sofia Helin) og sukker etter Arn mens hun fullfører sin kirkebot for å ha født Arns sønn utenfor ekteskap. Da tempelridderen omsider vender tilbake, venter flere av de regionale konfliktene vi ble kjent med i den første filmen. Ætter står mot hverandre i kampen om kronen i Västra Götaland, og det konspireres, legges renker og allieres.
Så ender det i en parodi av et slag, hvor Arns bueskyttere tar knekken på et helt kavaleri. Anders Baasmo Christiansen som skarpskytteren Harald Øysteinsson gjør også sin entré i denne historien, men han fremstår som en gjest fra vår tid og bidrar bare til å skape ufrivillig komikk.
Det beste ved filmen er noen av hverdagsscenene, de virker tilforlatelige nok. Men vi kommer aldri skikkelig inn på personene, det er ikke tilstrekkelig med en mengde talende blikk, som regissør Peter Flinth og fotografen tydeligvis har forelsket seg i. Produksjonen henger fast i klisjeer og klarer aldri å løsrive seg fra dem. Med sine hollywoodske toner, understreker musikken nettopp det.
Sørgelig er det, at så mye penger er kastet bort på dette prosjektet. Men når halvannen million skandinaver har sett den første Arn-filmen, blir det vel godt med penger i kassen etter denne, også. Forhåpentligvis blir de satset på ett eller flere prosjekt, der innholdet teller mer enn innpakningen.
JAN H. LANDRO
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
