Selv i det mest håpløse, pinlig dårlige, meningsløst idiotiske filmprosjekt finnes det lysstriper av håp.
Så la det være sagt: Hvis all verdens godvilje legges til går det an å se at det i teamet bak «Kalde føtter» finnes folk med sans for billedskapning og for kostymer.
Dessuten er bekjentskapet med Julianne Moore-lookalike Hanna Kavli Lund spennende. Kavli Lund har et fjes for film og et spill som virker lovende.
Men så er det gudhjelpemeg ikke mer å anføre, på plussiden.
Fra manus og frem er denne badtaste-komedien hjelpeløst fortapt, og folkene på den statlige pengesekken burde defintivt ha fått så kalde føtter for dette prosjektet at det aldri skulle blitt laget. For det er bare bad.
I en sammensauset historie som mest av alt minner om en endeløs lang, glanset lottoreklame, sauset inn i spy og glasert med tyll og brudekjolestas, befinner det seg en gjeng med parodierte rollefigurer.
Det kunne ha blitt morsomt når en ung manusforfatter retter skytset mot foreldregenerasjonen og lar dem framstå som komplette latterligheter. Men da måtte manuset vært laget med talent. Nå er det bare sørgelig, sørgelig å se en utmerket mann som Benny Borg la seg bruke i rollen som den sexbesatte presten.
Lokale Calle fra « Raske menn» har en liten rolle i «Kalde føtter». Det har Gitte Jørgensen fra « Himmelfall» også. Hun har i det minste fått utlevert den eneste rollen hvor de over trettitoogethalvt framstår som noenlunde tilregnelig. Men både Calle og Gitte er sjanseløse til å redde «Kalde føtter».
