Endelig er avisredaksjonen tilbake på filmlerretet. Betryggende nok har den knapt endret seg siden Dustin Hoffmans Carl Bernstein og Robert Redfords Bob Woodward avslørte Watergate i «Alle presidentens menn».
Årets journalistiske radarpar heter Cal McAffrey og Della Frye. Hun er en ung, uerfaren og ambisiøs blogger på Washington Globes nettutgave, han er en gammel ringrev uti gravejournalistikken og ser for øvrig ut som noe Bernstein kastet i bosskorgen den gangen i 1976.
Det kan meget vel holdes mot ham, for strengt tatt sneier fremtoningen klisjeen og vel så det. Men i Russell Crowes skikkelse sjarmerer han så til de grader at jeg gladelig lar det passere og skriver det på kontoen for god, gammeldags underholdning – noe filmen er full av.
«State of play» er amerikanernes nyinnspilling av en seks år gammel engelsk fjernsynsserie. Prisdrysset som regnet over serien, indikerer at den var knallbra.
Siden jeg ikke har sett originalen, kan jeg heller ikke måle kvalitetene opp mot hverandre. Dermed må jeg bare slå fast at det briten Kevin Macdonald («
The Last King of Scotland») leverer, er en spennende og snedig sammenskrudd thriller fra journalistikken og politikkens verden.
Her er ingen heftige biljakter og oppdrevne skyteepisoder, ingen skuddsikre superhelter og ikke så veldig mye blod. Til gjengjeld er her et politisk relatert plott med den ene vrien etter den andre, samt noen vittige miljøskildringer og finurlige karaktertegninger.
Mens Bill Nighy spilte sjefredaktør i TV-serien, bekles rollen i filmen av en steinhard Hellen Mirren. Det gis også plass til noen pasninger rundt aviseieres profittkrav og gammeldagse papirjournalisters skepsis mot nettjournalister og bloggere. Og her hviler noen etiske problemstillinger i bånn.
Som kongressmann er Stephen Collins (Ben Affleck) ung og fremadstormende. Han leder en komité som overvåker forsvarskostnadene, og er en profilert motstander av privatiseringen av militære tjenester.
Så dør hans unge, vakre assistent i noe som ser ut en ulykke. Eller var det selvmord?
McAffrey får saken, og tar den – selv om han er Collins' gamle venn. Motstrebende må han jobbe i tospann med Frye (Rachel McAdams). Etter litt graving og noen tilfeldigheter åpenbarer scoopet seg, men jakten blir en skikkelig journalistisk utfordring etter hvert som stadig nye overraskelser dukker opp og klokken tikker mot en allerede forskjøvet deadline.
Historien ville vært god uansett, selv om den følger en for så vidt velkjent og ufeilbarlig oppskrift der storpolitikk, lojalitetsbånd, makt, utroskap og konspiratorisk tenkning utgjør ingrediensene. Krydderet er Russell Crowe. En fabelaktig introduksjonsscene setter standard og gjør meg smørblid.
Derfra og videre er det bare å la seg forføre av den sjarmerende og selvbevisste sluggeren med gammel Saab, dårlig sveis og journalistisk særegne metoder. Rachel McAdams' Della må lenge finne seg i å spille annenfiolin, men sannelig brøyter hun seg rydning og setter seg i respekt. Gode greier.
BRITT SØRENSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
