«Clerks 2». Som å ta en øl og prate dritt sammen med gamle venner.
Publisert: Oppdatert:
123456
«Clerks 2»
Det har gått tolv år siden vi forlot Dante Hicks og Randal Graves bak kioskdisken i den generasjonsdefinerende «Clerks». Det er klart man gruer seg litt for at oppfølgeren ikke skal fungere, både fordi originalen står i en klasse for seg, og fordi regissør Kevin Smith ikke har vært i kunstnerisk toppform de siste årene. På den annen side ga gjensynet med Dante og Randal i «Jay and Silent Bob strikes back» (2001) mersmak både for Smith og publikum.
Når vi møter de to igjen, er det klart at de ikke har utviklet seg en døyt siden forrige gang. De er nå i trettiårene, og jobber på den lokale burgerbaren. Dagene går med til å hate kundene, hetse en handikappet blogger over nettet, og ikke minst diskutere sex og Star Wars. Rundt dem er derimot ting i forandring. Doplangeren Jay har funnet Jesus («that's the holy fucking bible to you!»), og Dante står i fare for å bli gift.
«Clerks 2» har klart å fange stemningen og rytmen fra den første filmen, uten å lage en blåkopi. Jo visst er det mye kjent stoff her, men å høre filmens diskusjoner om Star Wars versus Ringenes Herre er som å møte gamle venner og snakke dritt med dem over en øl. Det hjelper også at hovedrollene Brian O'Halloran og Jeff Anderson knapt har hatt en annen rolle siden debuten i 1994, og dermed knapt har utviklet seg verken positivt eller negativt som skuespillere.
Ellers krysser filmen selvfølgelig alle grenser hva angår god smak. Her diskuteres ass-to-mouth, det utføres dyresex med et esel, og pissoarer gjør nytte som isbitmaskin. Kevin Smith makter å gjøre kroppsvæskehumor rent ut hyggelig.
ANMELDT AV WALTER N. WEHUS
Filmen vises mandag, tirsdag og onsdag under BIFF.
Gunnar Aasbø skulle hjem fra byen, og skulle betale med KontantSkyss-kortet sitt. Vekterne nektet. Det endte med at han ble påsatt håndjern og tatt med av politiet.
