Kan vi i trygg forvissning om egen moralsk overlegenhet avsi fellende dommer over folkemordere, eller bør vi spørre oss selv om vi under liknende omstendigheter kunne ha kommet til å opptre på samme destruktive måte?
Det er spørsmålet som stilles – og får et svar – i denne rystende dokumentaren om ondskapens vesen. Danske Ove Nyholm drar til Kosovo for å konfrontere selve det hjerteløse. Han intervjuer folk som deltok i folkemordet for ti år siden og sammenholder deres ugjerninger med noe av det nazistene gjorde seg skyldig i.
Femti år etter Auschwitz og Gulag trodde vi massedreping og etnisk «rensing» var over. Hvordan kan det fortsette etter alt det vi vet og burde forstå?
Samtalene med flere av dem som medvirket til massedrap forteller at lite har endret seg. En serbisk paramilitær ser tilbake på det første drapet som det første kysset, siden blir man profesjonell. En annen snakker om følelsen av triumf. Og (bort)forklaringene virker velkjente: Albanerne er bare dyr, «de måtte dø for at vi skulle leve», frykt, sikkerhetsbehov osv.
Nyholms refleksjoner om temaet gjør filmen essayistisk. Han konkluderer med at denne ondskapen ligger som en mulighet i oss alle. Lyset i mørket representerer de av morderne som føler skam, samvittighetens smertelige innsikt. Da Nyholm til slutt spør seg selv om han kunne ha blitt som noen av dem han har intervjuet, og må svare «kanskje», berører han trolig et av menneskets grunnvilkår.
En film for ethvert tenkende menneske. Vises mandag og onsdag.
ANMELDT AV
JAN H. LANDRO
