Så er han ute med genialt innpakket samfunnskritikk igjen, den ustoppelige iranske regissøren Jafar Panahi.
Første gang verden ble oppmerksom på Panahi var da han begeistret med den tilsynelatende enkle oppvekstfilmen «Den hvite ballongen». Men visst går det an å dundre løs med kruttsterkt budskap, i selv den mest tilforlatelige historie. Panahi ble «avslørt» som systemkritiker. Senere har han jobbet, som mange andre av sine dyktige filmskaperkolleger i Iran, ved å balansere seg fremover med filmer hvor frustrasjoner, fortvilelse, kvinneundertrykkelse og ufrihet blir skildret mer eller mindre indirekte, og i skjul av den gode, hverdagslige historien.
I «Offside» er arenaen fotballbanen.
En håndfull fotballgale jenter kler seg ut som gutter for å komme inn på VM- kvalifisierngskampen kampen mellom Iran og Bahrain. For sånn er det i Teheran: ingen kvinner har adgang til Azadi stadion!
Filmen utvikler seg i tragikomisk retning. Jentene blir avslørt og tatt i forvaring under kampen. Bondeguttene i uniform som skal passe på de rappkjeftede, småfrekke byjentene, føler seg temmelig maktesløse for det uvante oppdraget de har fått. Som da en av jentene forlanger å bli fulgt på do. Det finnes jo ikke toalett for kvinner på stadion, og mannedoen har så mye tabuord i graffiti på veggene at soldaten nesten dør av skam ved tanken på at «fangen» hans skal komme til å lese griseriset... Soldaten løser det kinkige problemet på sitt eget klønete vis: han utstyrer henne med en fotballplakat foran ansiktet og tar henne med inn i mennenes private verden...
Sluttscenene i «Offside» er rørende. Kampen er over, og soldater og fanger er på vei til myndigheter som skal finne passende straff for de opprørske kvinnene. Situasjonen ser ikke direkte lys ut. Men ingen har beregnet kraften i begeistringsrusen over en fotballseier...
ANMELDT AV ASTRID KOLBJØRNSEN
