– Dokumentarfilmene blir mer usaklige

Hun er helt i innspurten på sin doktoravhandling om journalistisk fjernsynsdokumentar, og mener å kunne se en tendens til mer usaklighet.

Av «knepene» filmskaperne bruker, nevner Mølster visuelle og auditive virkemidler, spesielle måter å argumentere på samt fiksjonalisering.

Filmen fremmer gjerne en påstand, som så støttes av noen argumenter og «bevis». Noen ganger overlater filmskaperne til seerne å trekke konklusjonene av materialet de legger frem. Ofte gjøres det fordi argumentene eller bevisene ikke er sterke nok, så styrer man i stedet publikum til å trekke de «riktige» konklusjonene.

- Melodramatiske
Hvis ikke argumentasjonen bygger på tilstrekkelige premisser, vil man også prøve å «ta det igjen» med sterke, eller sjokkerende bilder og/eller musikk som styrer seernes respons.

- Ofte er disse filmene litt melodramatiske, med et forenklet bilde av situasjonen tegnet i svart/hvitt og med tydelige «helter» og «skurker», sier Mølster.

«Skurken» ledsages av «skummel» musikk. Filmen kan også vise hendelser som det ikke behøver være noe galt med, men som får pålagt musikk som vekker negative følelser.

- Man kan godt presentere kun verifiserbare fakta, men utelate annen relevant informasjon. Kombineres det med insinuerende virkemiddelbruk, kan en regissør lett skape et svært skjevt bilde.

Som et eksempel nevner hun TV 2-programmet om Jan Simonsen og hans tilknytning til homsestedet Enka. Der viste de alltid Stortinget i mørke.

Da imamene ble redigert
Mølster er også svært kritisk til bruken av skjult kamera og skjult mikrofon, noe vi under BIFF får eksemplifisert i «Smaken av hund» - et skrekkbilde av norsk mat. Mange regner skjulte opptak som sterke bevismidler i seg selv, men det trenger de slett ikke være.

- Det er noe forførende over slike virkemidler. Bare å bruke dem, viser at her er det ugler i mosen hos dem som filmes. Det gir seerne følelsen av å være med på et lite drama.

Ikke mindre farlig er det som skjer i redigeringsprosessen. Mølster har sammenliknet råopptaket med det som faktisk ble sendt i TV 2-programmet om Kadra og omskjæring. Programmet fremstiller imamene som mye mer omskjæringsvillige enn råfilmen viser, noe Mølster finner «uholdbart».