- JEG JOBBER MYE pr. mobil. Elever kan ringe eller sende melding hvis jeg ikke er på kontoret, forteller hun.
Akkurat det med mobilen bekymret arbeidsgiver til å begynne med, men Agnes Giertsen vil ha det sånn i sin jobb som helsesøster ved Årstad videregående skole og ved helsestasjonen for ungdom på Engen i Bergen sentrum.
- De unge respekterer kontortiden. Ringer de, er det fordi det er noe alvorlig. Av og til kan jeg være den eneste voksne de har fortalt om problemene sine til, og den eneste som er mulig å nå. Det er en stor tillitserklæring, men også et stort ansvar. Det krever kløkt, mye viten og litt fantasi for å finne løsninger. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kan være til nytte.
Helsesøsteren opplever ofte at unge har villet ta livet sitt.
- De er sårbare, hormonene svinger, kjærlighetssorgen inntreffer kanskje samtidig som de er litt psykisk nede, de kan være ruset. Da er jeg veldig glad for at de ringer til meg, sier helsesøsteren.
AGNES GIERTSEN har jobbet som helsesøster i 25 år. Først med spedbarn og småbarn, så skolebarn og ungdom. De siste 15 årene har hun vært ved Årstad videregående skole. Ved helsestasjonen for ungdom på Engen i Bergen sentrum har hun jobbet siden 1999. Hun har videreutdanning i bl.a. veiledning og psykisk helse. For to år siden tok hun videreutdanning i selvmordsforebyggende arbeid. Hun samarbeider med politiet, barnevernet, Utekontakten og New Page med flere.
Siste nytt er et prosjektsamarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen om et tilbud til byens 30.000 studenter. Det går på psykisk helse, testing av kjønnssykdommer, etc.
- Vi er der ungdom ferdes. Helsesøster på skolen og på helsestasjonen for ungdom er et lavterskeltilbud. Her trengs ingen timebestilling. Det er bare å stikke innom, sier Giertsen.
DET ER IKKE ALLTID de forteller hva som er problemet ved første møte.
- Er det vanskelige ting, stikker de gjerne innom noen ganger før de kommer til saken. Etter hvert er jeg blitt god til å lese ungdom; jeg ser de som sliter ekstra. Ungdom er så utrolig ærlige, derfor er det så gøy å jobbe med dem. Hvis de ikke liker deg, viser de det veldig. Jeg vil være en klok voksen, jeg er ikke ansatt for å være moralens vokter, sier Giertsen.
- Hva er det ungdommen oppsøker deg for?
- Ofte handler det om voksenkontakt. Det er ikke alt man vil snakke med foreldrene om. Men det trenger ikke være en profesjonell, det kan være en tante eller onkel.
IKKE UVENTET er det flest jenter som kommer til helsesøster. 20 prosent er gutter, andelen har økt de siste årene. Og guttene trenger det, ifølge helsesøsteren.
- Hva tar jenter og gutter opp?
- De har samme problemer, men de snakker om dem på forskjellig måte. Utseendet spiller en stor rolle. Jenter vil være tynne, guttene vil ha muskler.
Giertsen ser at mange unge sliter i hverdagen.
- Det kan være depresjoner, rus, spiseforstyrrelser og hverdagsproblemer som økonomi, det å strukturere dagen. Flere enn før sliter med dårlig psykisk helse, og mange har søvnproblemer.
Årsak?
- Veldig mye databruk, kommer det kontant.
- Jeg har egentlig ikke lyst til å si dette, men ingen bør ha egen TV eller datamaskin på soverommet før de fyller 18 år. Vi vet at unges aktivitet på Facebook er størst mellom klokken 23 og 04. Når de skal stå opp i halv syv-syvtiden, sier det seg selv at de ikke fungerer på skolen. Og de unge opplever at de har problemer. De sovner i timen, klarer ikke å stå opp til rett tid, har ikke med matpakke, sier Giertsen og trekker frem undersøkelser som viser at 40 prosent av elevene i videregående skole ikke spiser før de går om morgenen.
HUN OPPLEVER også at familier kommuniserer dårligere enn før.
- Barn og unge spiser kanskje middag alene på soverommet mens de ser på TV eller chatter med venner. De har ikke fellesskap med familien. Men det er viktig med et felles måltid om dagen; det bør man klare.
Dette tar hun opp på foreldremøter. Foreldrene er enige med henne, men de synes det er så vanskelig å gjøre noe. Alle andre får jo lov, er omkvedet.
Giertsen ser mye selvskading blant ungdom og prøver å veilede lærere og andre voksne i hvordan de skal reagerer når de oppdager at en har skadet seg.
- Det er jo uttrykk for at de ikke har det bra. Risp, stikk og brennmerker betyr ikke nødvendigvis at de vil ta livet sitt. Men de gjør det for å få fysisk smerte, det er nemlig bedre og lettere å takle enn psykisk smerte. Jeg kan forstå det når den psykiske smerten blir for tøff, sier helsesøsteren. Hun er ikke redd for å spørre.
- Jeg spør om de sliter, om de tenker å ta livet sitt, om de skader seg, og jeg får ærlige svar. Jeg har aldri opplevd at noen blir sint for at jeg har spurt.
- Ville foreldrene fått svar også?
- Ja, man SKAL bry seg hvis man ser og undrer seg. Men vi er for redde. Det er bedre å bry seg enn å angre på at man ikke gjorde noe - at man så ting, men så vekk. Da får man mye mer vondt etterpå.
HUN KVIER SEG IKKE for å be foreldre komme til henne sammen med tenåringen sin.
- Jeg kjenner litt til hvordan unge tenker og kan hjelpe dem med å fortelle foreldrene deres om hvordan de har det. Poenget er at barn og foreldre skal komme nærmere - og få forståelse for hverandre, men jeg presiserer at jeg er der for ungdommens del. Dette har jeg bare fått positive tilbakemeldinger fra foreldrene på.
For selv om venner betyr mest for ungdom, har foreldre mye å si.
- Litt press skal unge ha hjemmefra, men mange foreldre er litt rådville. Det har skjedd en revolusjon på mange områder, se bare på den digitale utviklingen, seksualitet, osv. Unge har et helt annet press på seg enn foreldrene hadde. Det å være ung i dag, er tøft, konstaterer helsesøsteren.
Hun er veldig opptatt av at voksne er modeller for ungdommen.
- Vi må oppføre oss slik vi vil at ungdommen skal oppføre seg.
DA AGNES GIERTSEN seilte opp som en av fem nominerte til Bergens Beste Bergenser, tenkte hun: Hvordan kunne dette skje?
- Jeg er ekstremt ydmyk over nominasjonen, sier hun.
Hun ser at helsesøstre har en viktig rolle i samfunnet. Psykiske problemer er fremdeles tabu, og da er det mer legitimt å gå til helsesøster enn psykolog, er Giertsens erfaring.
- Jeg ønsker å kunne hjelpe i tide, før problemet er så stort at det tar lang tid å reparere. Slik sett er forebyggende helsearbeid svært god samfunnsøkonomi, så sats på helsesøstre, oppfordrer hun.
Uansett hvor fullt det er på venterommet, uansett hvor mange møter som står på programmet; Agnes Giertsen har alltid tid.
- Ber du dem komme tilbake om tre uker, kommer de aldri igjen. I den tiden jeg har, skal jeg ha god tid. Det er mitt motto i møte med ungdom. Har jeg bare ti minutter, forteller jeg det, og de minuttene bruker jeg godt.
Agnes Giertsens drøm nå er et Ungdommens helsehus.
- Det skal jeg prøve å selge inn til «fattige» Bergen, sier hun og ler.
- Man må bare ikke gi seg.
Hvem er Bergens Beste Bergenser? Gi din stemme i boksen til høyre.
