- Jeg har en helt geniun tro på at enkel tilrettelegging skaper aktivitet. Og det skal så lite til for å gjøre naturen mer tilgjengelig - for eksempel ved hjelp av god skilting, sier Arne-Kristian Teigland i Bergen Turlag.
Grønne skilt etter norsk standard
Han er prosjektleder for det såkalte Vestlandsprosjektet, som absolutt ikke er noe lite tiltak. Derimot er det et samarbeid mellom fire fylkeskommuner, hundrevis av forkjellige lag og organisasjoner, Gjensidigestiftelsen og Bergen kommune som har pågått i flere år allerede.
Men i høst skal det skje. Nye grønne skilt med merking etter norsk standard er bestilt, og en dugnadsgjeng står klar til å begynne arbeidet med å sette opp nye og skifte ut gamle skilt.
- Arbeidet begynner nå i september/oktober på Byfjellene vest. Løvstakken er først ut. Så står Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen for tur, her skal totalt 200 skilt skiftes ut. Deretter er det Lyderhorn sin tur, sier byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal.
Bedre skilting, mer aktivitet
- Undersøkelser viser at folk foretrekker turløyper nær der de bor. Det skulle tilsi at det er 100.000 bergensere som har Løvstakken som sitt hovednedslagsfelt. Likevel viser levekårsundersøkelser at turaktiviteten er lav i noen deler av området som omkranser Løvstakken. Bedre merking av turløypene er et viktig tiltak for å skape mer aktivitet, sier Teigland.
For folk som ikke vet hvor de skal gå, lar være å gå. Men selv for flittige brukere av Løvstakken, er det mange ukjente veier til topps. Bedre skilting skal endre på det.
- En del av misjonen er å spre trafikken, det vil gi mindre slitasje på de mest kjente stiene, mener han.
Sentrale Byfjell og Gullfjellet
Når Byfjellene i vest er ferdig nyskiltet, jobber man seg videre til fjell i andre deler av byen i tråd med forvaltningsplaner. Også Gullfjellsområdet skal få ny skilting etter hvert.
Området rundt Fløyen er per i dag så godt skiltet, at skiltene der vil bli stående til de er moden for utskiftning på grunn av slitasje, selv om de ikke har det samme utseendet som den norske fellesstandarden som nå gradvis overtar veivisingen i de nære fjellområdene.
- Nei vi fjerner ikke eksisterende skilter som fungerer, sier Teigland.
Likt over hele landet
Utseendet på de nye skiltene blir dermed likt skilt man etter hvert vil kjenne igjen over hele landet, med et fargesystem basert på vanskelighetsgrad – akkurat som i alpintbakkene.
Fargeinndelingen av løypene bestemmes etter fastsattte kriterier, slik at folk skal kunne finne turterreng som passer deres ferdigheter uansett hvor i landet man befinner seg.
Dette betyr fargekodene
- Grønn løype: Går på asfalt, grusvei/skogsvei med maks stigning på 300 meter. Passer for nybegynnere og krever ingen spesielle ferdigheter. Et bergensk eksempel kan være Fjellveien.
- Blå løype: Kan være steinete, men ikke ur. Moderat stigning (maks 400 m), men kan inneholde brattere partier. Passer for nybegynnere til middels trente turgåere. Et bergensk eksempel kan være ruten Fløyen-Brushytten-Blåmansveien til Blåmanen
- Rød løype: For erfarne turgåere med god utholdenhet. Maksstigning på 1000 høydemeter, gjerne med flere typer stigninger og utfordringer som kan inneholder partier med klyving. Stitypen er sti, ur, åpent terreng og snaufjell. Et bergensk eksempel kan være Gullfjellstoppen.
- Svart løype: En tur for erfarne fjellfolk, som krever at man har godt utstyr og er utholdende. Ubegrenset makshøyde med bratte stigninger og ujevnt underlag som kan være teknisk krevende. Typisk topptur som man ikke finner i Bergensområdet, men turen til Skålatårnet i Loen vil være et eksempel på svart løype.
NORSK STANDARD: Skiltene skal se like ut, med lik fargekoding over hele landet. På den måten kan du gjenkjenne en sti som passer ditt nivå uansett hvor du befinner deg.
