- Niagarafossen, London og Paris. Ka é det mot Bergen, Nordens paradis, synger brannfansen.
Marit Voldsæter synger med, og mener det av hele sitt hjerte. Ute på gresset gjør Brann og Molde seg klare til dyst. Fra sitt faste sete plassert like bak Branns innbytterbenk på Brann Stadion følger Voldsæter intenst med.
- Det er gøy å sitte her. Vi hører jo alt de roper. Og så får jeg se når de skifter. He he.
At Marit Voldsæter er bergenspatriot på sin hals, er umulig å betvile. Og begeistringen og patriotismen får ikke minst sitt utløp gjennom kjærligheten til Brann.
- Bergen og Brann er uløselig forbundet med hverandre. Umulig å skille, sier Marit Voldsæter.
Men hennes kjærlighet til Bergen er ikke bare knyttet til røde drakter og svette menn på grønt gress.
- Når våren kommer og de første buekorpsene marsjerer, da begynner jeg å grine. Jeg gjør det, sier hun.
- Ekte og dønn ærlig
- Jeg liker bergensernes sjel, den joviale tjommi-stemningen, hele byen. Alt er bra.
For Voldsæter elsker hele Byen (ja, selvsagt med stor B) og Brann, og blir elsket tilbake. Så høyt at hun er en av fem kandidater til «Bergens beste bergenser».
Fra leserne som har foreslått komikeren til denne høythengende tittelen, er begrunnelsene mange, men en ting går igjen.
«En mer ekte bergenser skal du lete langt etter», skriver en. «Hun er bare en dønn ærlig bergenser», mener en annen. Eller som hele begrunnelsen fra en tredje lyder: «Hun er bergenser».
Det tror Marit Voldsæter selv er dekkende. Hun er bergenser, verken mer eller mindre.
- Egentlig er alle bergensere som meg. Jeg er bare synlig, derfor er det kanskje mange som kjenner seg igjen i meg, sier hun.
- Olé, olé, olé, synger en liten håndfull med Molde-supportere borte i svingen.
- Olé, olé, olé? Ka é det? Tror de at de er på tyrefekting eller? Latterlig, fnyser Marit Voldsæter foraktelig.
Fyllingen og «Jeanette»
Marit Voldsæter er jente fra Dalen med stor D, Fyllingsdalen, og stolt av det. Oppvokst på Brinken like ved Varden, hvor Fyllingen løp rundt i sine gule og blå drakter. Hvor Fyllingen rykket opp og spilte eliteserie for 20 år siden. Det var et opprykk som fikk konsekvenser for Marit Voldsæter, Bergen og Brann.
- Jeg kan egentlig takke fotballen og Fyllingen for min karriere, forteller hun.
Det var to dager før premieren på Fyllingen-revyen at Voldsæter skapte sin første revyfigur. På scenen dukket «Jeanette», alenemoren fra Vadmyra opp. Publikum var fra seg og krøket seg av latter.
- Jeg var møkka lei av at damene fikk de dårlige tekstene, mens guttene fikk alle de vittige, sa Voldsæter da hun ble portrettert i BTMagasinet i januar.
Mange bergensere og mange andre vil nok være enig i at det er riktig så flott at Marit Voldsæter var møkka lei. For siden kom «Kvinner på randen», så kom soloshowene «Med ræven i fatle» og årets suksess «Drit i å danse».
Jeg liker bergensernes sjel, den joviale tjommi-stemningen, hele byen. Alt er bra.
- Marit Voldsæter
Alt tilgitt da gullet kom hem
20 år etter Fyllingen og «Jeanette» er Marit Voldsæter en folkekjær artist, allerede kåret til Norges morsomste for noen år siden og kandidat til tittelen i år igjen, og altså kandidat til å bli Bergens beste bergenser.
- Hun er jo det, sier Bjørn Iversen.
Han sitter seks-syv seter bortenfor Marit Voldsæter på Brann Stadion. Iversens sønn har nettopp sikret seg Voldsæters autograf.
- Hun byens morsomste, lidenskapelig bergenser og svoren branntilhenger. Bedre kan det jo ikke bli, sier Bjørn Iversen.
Men om Fyllingen vekket fotballinteressen har kjærligheten til Bergen alltid vært der. Og etter et par års karantene ble Marit Voldsæter godtatt som Brann-supporter.
- Det tok litt tid. Brannfansen liker ikke Fyllingen så godt. Men det er tilgitt. Da vi tok gullet i 2007 ble alt tilgitt.
Likevel har ikke Voldsæter hatt fastplass på Stadion så veldig lenge, selv om det har blitt mange både hjemme- og bortekamper.
- At jeg kunne få stol med navnet mitt på, det appellerte til meg, ler Marit Voldsæter.
Nå er hun på alle kamper hun kan få med seg.
- Det handler jo om at Bergen skal slå alle de andre. En krig på fredelig vis. Og gullet ska hem, hvert år.
Nå er jo det en krig som de rødkledde og dermed bergenserne litt for sjelden går seirende ut av. Og gullet kommer jo ytterst sjelden hem te Bergen.
- Jada, men Gud, det var så deilig da de vant i 2007. Det bare må vi oppleve igjen, selv om det ikke handler om liv og død ... Eller kanskje det gjør det litt likevel.
- Deilig
Om Bergen og Brann er uløselig forbundet, slik Voldsæter hevder, er skuffelse og lidelse uløselig knyttet til Men når nederlagene er fordøyd og vender optimistiske bergensere blikket fremover. Det kommer alltid et nytt år, en ny sesong og dermed nye muligheter
- Det er det som er så deilig. Hver gang vi runder nyttår kan vi glede oss over at i år, i år ska gullet komme hem, sier Marit Voldsæter.
Det er åpenbart mye som er deilig. Å være bergenser og brannsupporter ikke minst, selv om det betyr mye motgang og lidelse. Det er jo litt av poenget.
- Alle er jo imot oss. De er jo det. Det er fordi de er misunnelige på det vi har her. Det ekte engasjementet for byen. Det er det ingen andre som har, sier Marit Voldsæter.
- Og så har vi jo Huseklepp. Alle er jo misunnelige på oss fordi vi har Huseklepp. Det har ikke trønderne.
Noe trønderne heller ikke har er «Softball». For nå er Brann-engasjementet blitt mer enn å lide, juble og sitre av spenning. Det er blitt spillerkjøp og forhandlinger.
I fjor startet nemlig supporterleder Frode Hellebø opp «Softball» med Marit Voldsæter og hennes gode venn og Brann-entusiast Marius Larsen. Med konserter, salg av CD og T-skjorter og støtte fra andre, blant dem Azar Karadas, er det samlet inn så mange kroner at de to unge talentene Fredrik Haugen og Kevin Dure er kjøpt fra LøvHam til Brann.
«Softball» er kommet for å bli. Målet er å jevnlig forsyne Brann med unge, bergenske talenter.
- Plutselig sitter vi i møter med Brann. Det er kanongøy.
- Se, han skifter
Marit Voldsæter ble overrasket over nominasjonen til Bergens beste bergenser. Nesten like overrasket som da hun ble kåret til årets forretningskvinne under Damemiddagen i Bergen i april.
- Ja Guh. Det er mye en skal få med seg. Der var det mye ballkjoler og sånn.
«Softball»-kompanjong og venn Marius Larsen derimot er ikke overrasket i det hele tatt. Snarere tvert om.
- Hun har et enormt engasjement for byen og det er ekte. Marit er stolt av alt og synes alt er bedre med Bergen. Som hun sier i revyen sin: «I Bergen har vi større taxikø enn i Oslo».
«Her kommer Bergen igjen, opp med humøret min venn», toner det ut over Stadion.
- Åh, eg elsker Bergen munnspillorkester, sier Marit Voldsæter.
- Det hakkje de i Trondheim. Der har de bare trommer.
Nede på gresset foran innbytterbenken står David Nielsen i bar overkropp før han trekker på seg den røde drakten.
- Se. Nå skifter han. Til samme prisen. He he.
