Det lille under

Hun var bare 52 år da hun måtte fjerne venstre bryst, og har hatt sine skjeve øyeblikk med proteser og BH-er som ikke ville "lye". Harde og ubehagelige proteser som ikke passet til BH-en, som ramlet ut og havnet på magen. Eller i blomsterbedet, for den saks skyld. Men det var før hun kom til Berit.

– Jeg vil jo gjerne ta meg fint ut, sier Else, og studerer seg selv i speilet. Både brystholderen og den nye, myke protesen sitter som støpt.

Vi treffer henne i et lite, hvitmalt rom i underetasjen hos Netty i Olav Kyrres gate. For å komme dit har vi gått på rød løper gjennom rad på rad med truser og BH-er på geledd. Forbi forførende dukker ikledd minimalistisk mannfolksnop, og stativ etter stativ med fargerike bikinier, lune nattkjoler og de lekreste neglisjeer.

- Udekket behov

Innehaver Berit Torkildsen forteller at Netty er en av Europas største privatdrevne spesialbutikker for dameundertøy, med en forventet omsetning i år på mellom 22 og 23 millioner kroner.

- Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Berit, sier Else.

Det hvitmalte rommet er forbeholdt brystopererte. Her får Else råd og veiledning. Hun får være i fred for andre kunder, og ta den tiden hun trenger. Ideen om en spesialavdeling for denne gruppen hadde Berit med seg fra Nederland, der hun jobbet med brystopererte i helsevesenet og senere i en undertøysforretning – ikke ulik den hun selv startet i Bergen.

- Jeg forsto fort at det var et stort, udekket behov i Norge, sier hun.

Else var en av Berits første kunder da Netty åpnet i 1997. Etter hvert er pågangen av brystopererte blitt så stor at Berit har ansatt en onkologisk sykepleier for å ta seg spesielt av denne kundegruppen. I fjor hadde Netty om lag 1000 konsultasjoner i det hvite rommet.

Flau

Da Else ble operert, fikk hun ikke tilbud om å rehabilitere brystet. Heldigvis har hun en mann som tok det fornuftig. "Det er jo ikke nussene dine jeg har giftet med", sa han.

Det smerter henne at så mange kvinner aldri blir fortrolig med kroppen sin etter en brystoperasjon. Som om det er deres skyld at de ble syke.

Til å begynne med syntes hun selv det var vanskelig, både å se seg selv i speilet og å dusje i offentlige bad. På campingferie dusjet hun om natten, da ingen så henne. Men så bestemte hun seg for å ta grep. Hun kledde av seg og så seg i speilet. Igjen, og om igjen. Og hun dusjet med andre i offentlig bad.

En gang traff hun på en ung mor med barn i dusjen på en campingplass i Sverige. Moren ble forferdet og flau da datteren på tre–fire år høylytt kommenterte at den fremmede damen manglet et bryst. Da satte Else seg på huk og fortalte barnet at den ene nussen hennes hadde vært syk, og derfor tok legen den bort.

- Det var en grei lege, sa jenten.