– Folk behersker ikke den nye kommunikasjonskulturen, og så lenge de ikke gjør det, risikerer vi å få ganske dårlig kvalitet på nettdebattene, sier Gentikow, som er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Debattkultur som skolefag
Gentikow mener det er to punkter deltakere i nettdebatter må ha i bakhodet:
- De må lytte til det motparten sier, og argumentere saklig.
- De må være i stand til å sette seg i den andres situasjon.
– Det første blir dessverre dårlig kultivert av mange TV-programmer. Der slenges ofte ut påstander, uten at man får noen diskusjon rundt dem, sier hun.
Hun mener den manglende evnen til å sette seg i den andre situasjon preger den offentlige debatten generelt.
– Mitt personlige favoritteksempel på det, er debatten om Muhammed-karikaturene. Jeg er ikke religiøs selv, men jeg mener det var helt utilbørlig når man er i krig mot muslimske land – som vi er – å samtidig tråkke på noe av det viktigste fattige mennesker har i de landene, sier hun.
Gentikow mener vi må bli flinkere til å dyrke debattkulturen, og gjerne starte med det allerede på skolen.
Anmeldte Hegnar Online
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, mener problemet er at vi har kastet ut kjørereglene.
– Hvis disse debattene er så viktige for demokratiet, hvorfor underlegges de ikke de samme redaksjonelle reglene som debattene i papiravisene? Der slipper jo ikke hvem som helst til, sier Hagtvet.
Han tror det er økonomiske motiver som ligger bak.
– Mediebedriftene ønsker å gjøre nettet attraktivt som annonseorgan. Og de skyver hensynet til demokratiet foran seg, sier Hagtvet. I fjor anmeldte han Hegnar Online for brudd på rasismeparagrafen. Saken ble senere henlagt. Han synes debattnivået på nettet er blitt bedre.
– I alle fall VG, Dagbladet og Aftenposten. Hegnar Online er fortsatt problemet. Men livet er for kort til å forholde seg til sånt. Hvorfor lese nettdebatter når man ikke har lest ferdig Dostojevskij?
