Sjefen - låt for låt

• Publikums dom - vi fulgte den direkte

• Alt om festen, under og etter før konserten

• Møt Bruce i Bergen - video-spesial

Låt

Dom

Badlands

Vi er i gang! Bruce tømrer løs på telecasteren i motlyset fra over Askøy, publikum brøler, myggen jubler og «Badlands» overdøver selv de som tydeligvis har vært på vorspiel siden i morges. Monumental åpning fra Bruce sin kanskje beste plate, «Darkness on the Edge of Town».

No surrender

Tung og herlig fra «Born in the USA-albumet». Bruce og Miami Steve på samme mikrofon. God lyd. Nice!

My Lucky Day

Fra «Working on a Dream»-platen. Bruce gir virkelig alt han har. Guttungen til Max Weinberg også, forresten. Myggen borte. Fylliken foran har sluttet å synge brannsangen.

Out in the street

Mannen er en grovsmed, en knapt middels gitarist og han har mistet mye av sin vokale smidighet underveis. Men han kan lage fest! Denne står som en kule, en litt seig kule. Party på Koengen. Sjarmoffensiv! Springsteen er nede og hilser på en liten jente ikledd rosa øreklokker, hun synger ivrig med!

Outlaw Pete

«Fra Working on a Dream», som er en noe oversett plate. Ørken på storskjerm, bandet leverer varene så det griner! Tett, tungt, energisk, hva mer kan man ønske?

She's the one

Oh yeah! Fra 1975, og fremdeles vanvittig nydelig. Denne skinner som midnattsolen! Skikkelìg trumfkort!

Working on a dream

Clarence drar til med bråkjekk saxsolo - og gullfarget neglelakk. Så «Working on a Dream». Medrivende stadionrock av prima kvalitet. Enkel, men fengende.

Seeds

Auda, der sank skuten. En døll bluesrocker som burde forblitt i øvingslokalet. Med så mange fantastiske låter i ryggsekken, hvorfor «Seeds»?

Johnny 99

I høyelektrisk versjon. Fenomenalt! Godt videoarbeid fra scenen, og lite fiksfakserier. Dette er ekte råkkenroll! Frekt felearbeid, Nils Lofgren på lap steel, engasjert gjeng i svart der oppe. Veldig langt fra originalen på «Nebraska»!

Youngstown

Sakralt og vakkert, med 23.000 på plass i Church of Springsteen. Melankolsk og mektig.

Nils Lofgren tar helt av med dans og lekkert gitarspill. Ingen tvil om hvem som er gitaristen i bandet! På tide med ønskelåtene. Springsteen går ned og samler sangønsker, ler når en holder opp «I wanna marry you...»

Hungry Heart

I 1980 kom fatteren hjem fra USA med «The River» i kofferten. Fra første slag på skarptrommen i «Hungry Heart» var jeg hektet. Og nå er den her, som ønskelåt, med massiv allsang! Snakk om presang! Fin sax fra Clarence Clemons.

Back in your arm

Enda et ønske, og et obskurt et. Får se om vi husker den, gliser han. Joda... Funker den, litt hvit soul som høres mer ut som Southside Johnny. «I blew a good thing», synger han, men blåser absolutt ikke denne. Sjel og smerte! Veldig veldig bra innlevelse!

Fin gospelkoring fra Lofgren og Miami steve trekker opp. Bruce synger soul så blodårene truer med å hoppe ut av halsen hans

Because the Night

Bruce henter nok et ønske: nydelig pianointro, kremlyd: Because the night! Publikum våkner igjen, den flotte 70-tallslåten sprenger seg ut over Koengen og livet er uvanlig godt!

Darlington County

Gitarduell mellom Springsteen og Lofgren. Lofgren vinner. Litt kjedelig låt, men levende og lattermildt fremført. Allsangen gjaller over engen.

Et par regndråper. Eller var det øl?

Cadillac Ranch

Partylåt fra «The River». Traust og humpete. Ikke blant kveldens mest minneverdige.

Waitin on a Sunny Day

På med kassegitar. Regn l luften. På tide med lystige «Waitin on a sunny day». Det blir å vente, regndråpene blir flere. Pytt sann, knall stemning og fest foran scenen.

Supervittig når en ung jente får synge. Bruce flirer, jenten kan den nesten, ville jubelbrøl fra folkehavet.

The Promised Land

Endelig! Lengsel, ensomhet, ørken, biler, smerte, det er 1978 igjen og bikkjene på Main Street uler. Tamt piano, eller gylne minutter. Jay Weinberg gjør en veldig god sommerjobb, munnspillet til Bruce er helt riktig og cCarence viser muskler. Jerseymagi!

The River

Når en (annen) liten jente har «The River» skrevet over hele pannen, smelter Springsteen. Og selveste bærebjelken i hans karriere er så flott, så ærlig at det er helt ryggradsmeltende. Etter alle disse årene! Full respekt!  Utrolig kraft i den spinkle sangen, som ble skrevet til hans søster Pamela.

Helt stille blant publikum, før jubelen bryter løs, og det ettertrykkelig! Etterpå får den lille jenten munnspillet av Bruce. Kan det bli fetere?

Radio Nowhere

Enkelt og greit, fengende nok primalskrik fra en snart 60 år gammel bussjåførsønn fra The Garden State.

Lonesome day

Fra «The Rising». Da Springsteen ga ut «The Rising», lurte jeg på om han hadde tatt en Paul McCartney: blitt overkjørt og erstattet av den som lignet mest. For kan dette være laget av samme sultne, søkende asfaltpoet som gjorde f.eks Jungeland? Platen er oppsiktsvekkende platt, men denne er blant platens bedre.

Tror jeg begynner bli døv på høyre øre. Makan til høylytt grynting fra sidemannen!

Born to Run

Rett fra highway 9, sprell levende, høyoktan rock som fremdeles er helt nødvendig, herlig! I motsetning til Dylan er Bruce tydeligvis ikke lei sine egne gamle sanger. Koengen snart fra konseptene, fullt fortjent! En bombe! Endelig får Clarence vist seg frem, med all den pasjon og entusiasme som finnes i mannen og messingrøret hans!

Hard Times

Tradlåt, skrevet på 1800-tallet. Nydelig acapella-intro fra hele E Street Band. Igjen storslått innlevelse og tung gospelfeeling. Du verden for et band, som viser at de kan mye mye mer enn å lire av seg 80-tallshits.

Bobby Jean

Egentlig skrevet til Miami Steve, da han forlot bandet. Melankolsk og gnistrende av liv på samme tid, utsøkt versjon av et av høydepunktene på den ujevne Born in the USA-platen.

Land of Hope and Dreams

Bruce leder an med mer grovsløydgitar. Nå er E Street-maskineriet så varmt og velsmurt at de kunne spilt Modern Talkings samlete og kommet seg unna med det. Allsang, fin flyt. God stemning, bra låt.

Miami Steve hipser buksen på plass og vrenger ut noen riff. Fint det.

American Land

Plutselig er vi på irsk pub, ikke gale, tatt i betraktning i at det er 23.000 foran guinnesskranene. Igjen viser bandet sin bredde, og Bruce skriker så en skulle tro noen hadde kjørt over foten hans. Mer moro enn berikende, men sånn er det vel på ølkneipene i Galway?

Nær slutten. Bruce tøyser og later som om publikum er lei. - Må tilbake til hotellet. Til pysjamasen, roper Bruce

Glory Days

Sikkert sìste? Litt baktung mimrelåt.

Dancing in the Dark

Litt som å høre a-ha spille «Take om Me»: fullstendig uinteressant, ikke minst fordi de har så mye endeløst mye bedre å by på. Eller er jeg bare gretten fordi jeg ikke fikk «Jungleland»? Over og ut fra Koengen, downtown Bergen!

Eller, under sax-soloen biter Bruce på agnet på en jentes papplakat: «Bruce, will you dance with me». Jenten løftes opp av Bruce sine heller trente overarmer, og får seg et minne hun neppe vil glemme. Akkurat som alle vi andre.