- Det er absolutt et men, sier 34-åringen.
- Jeg skulle gjerne ha vært på det refleksjonsnivået og kunnskapsnivået dagens 14-åringer er på nå - da jeg var i den alderen. Men jeg tror vi og generasjonene før meg var forskånet fra den dobbeltkommunikasjonen dagens tenåringer utsettes for. Og som rammer mange av dem. Selv psykologifaget har store problemer med å forholde seg til at dobbeltkommunikasjonen er skapt og slett ikke er genetisk. Man kan ikke medisinere bort dette.
Teater med liten t
Tore Vagn Lid skal imidlertid forsøke å belyse hvordan det er å være tenåring i dag. Og kanskje skape debatt både internt blant ungdommen, men også i større perspektiv. I november får nemlig han og Transiteatret-Bergen Småscenen på DNS til disposisjon for «Polyfonia - et visuelt hørespill».
- Jeg vil kalle det teater med liten t. Eller kanskje taeter, som Brecht sa. Jeg er nemlig fortsatt av den oppfatning at dagens teater ble skapt for borgerskapet for svært lenge siden, og at formen ikke helt passer i dag. Dessuten er det slik at ungdom i stor grad hater teater - uten at teatrene gjør noe med det. Nå gjør vi et eksperiment. I et forsøk på å nå dem. Og som en prøve på om vi klarer å vise den dobbeltkommunikasjonen ungdom utsettes for i samfunnet i dag. Den er slett ikke enkel å takle. Men jeg er totalt uenig med Hans Wilhelm Steinfeld som nylig rakket ned på de unge, sier Tore Vagn Lid, mannen bak «Die Massnahme»-oppsetningen under årets Festspillene i Bergen.
Motstemmene
- Vi prøver å la motstemmer møtes i teaterrommet, sier han.
Han forklarer det med et eksempel. En av sekvensene er en romantisk klassisk teaterscene som spilles ut for publikum. Den bygger på en forelskelse i en 1950-tallets James Dean-film, med musikk til fra den tiden. Og så plutselig smeller en radiokollage fra dagens NRK P3 inn i rommet. Og der er programlederne konkrete for sine unge lyttere. «Analsex. Hvis du skal ha sex i rumpen...». Ingenting overlates til fantasien.
- Da vi testet dette på 10.-klassinger, sa en jente: «Begynnelsen (tradisjonell forelskelse à la James Dean) er sånn vi skulle ønske det var. Slutten (P3) er slik det er». Et eksempel på samfunnsmessig dobbeltkommunikasjon ungdom utsettes for i dag, sier Vagn Lid.
Research
Han har virkelig gjort godt forarbeid for å forsøke å forstå hvordan tenåringer har det, før han har skapt det han kaller en dreiebok med 10 ulike konfrontasjoner, og døpt det hele «Polyfonia - et visuelt hørespill». Han har gjennomgått en haug med ungdommelige blogger på internett, han har sett på psykologirapporter om ungdom fra forskning, han har gjennomgått et hav av kulørte ungdomsmagasiner, og han har hørt på nesten alt 10- klassinger på Rothaugen skole i Bergen hører på av musikk. Og så har han konkludert omtrent slik:
- Mellom samfunnets og skoleverkets tradisjonelle humanistiske idealer på den ene siden, og de historier og virkelighetsbilder som formidles til unge mennesker gjennom kultur- og ungdomsindustriens egne medium, ulmer det en motsigelse. I dette ligger det en underlig form for samfunnsmessig dobbeltkommunikasjon; en taus - men ikke mindre virkningsfull polyfoni mellom motstridende historier og virkelighetsbilder. Der står fellesskap mot individualisme, mangfold mot standardisering, selvfølelse mot kropp, og fremskritt mot forsprang. Det man som ung hører - det man får fortalt - synes på vesentlige punkter nettopp ikke til å svare til det man selv ser eller erfarer i møte med filmindustrien, realityføljetongen eller det kulørte magasinet, sier Vagn Lid. - Og det er nettopp dette vi nå skal forsøke å vise i en blanding av musikk og visuelt hørespill, sier han.
Hva skjer?
Han sier at ved å lete etter, fange inn, og samtidig levendegjøre slike motstridende stemmer i scenerommet, spør vi samtidig etter virkning: Hva skjer når man som ungt menneske føler - om kropp, om vennskap, tillit og seksualitet - ikke samsvarer med det man lærer og tenker?
- Har du et eksempel på slik dobbeltkommunikasjon ungdom utsettes for?
- Jeg kan nevne en musikkvideo som er utgitt for å advare mot spiseforstyrrelser. Budskapet er bra. Men på videoen med Christina Aguilera forteller kameralinsene en helt annen historie. Vendt mot Aguileras kroppsdeler, sier Vagn Lid, som i «10 konfrontasjoner for ungdom», som han også kaller «Polyfonia», gjør frie skolevalg om til en Idol-setting.
- Det er hele tiden motsetninger. Og Idol-konseptet er kanskje noe av det verste ungdom stadig forvirres av, sett i sammenheng med virkelige verdier man lærer andre steder, sier han.
- Og det er dette vi i Transiteatret gjør eksperimenter med. Samt at vi forsøker å ta på alvor at dagens ungdom forstår historier på en helt annen måte enn det de tradisjonelle teatrene tror. Mye tyder på at den gode dramatiske historien har måttet vike for historier som for mange er likeså dramatiske. Enten de fortelles i lyden fra en I-pod, leses i flimrende bilder eller risses inn med kniv i en ung arm, sier Tore Vagn Lid.
