Midt på gulvet sitter en ung kvinne med en knallrød koffert ved siden av seg.
Et teppe på gulvet markerer det som skal foregå innendørs. Her inne går en annen kvinne omkring med en liten rød koffert med hvite prikker. Hun har et rødt sjal rundt skuldrene. Det er rødstripete tapet, og en rød paraply som henger på veggen. Den andre hovedfargen på scenen er grønt. Rolig musikk gir myk overgang til den energiske veveteppehistorien som etter hvert skal utspille seg.
Når «Først blir man jo født» langt på vei er blitt en svært vellykket forestilling skyldes det minst like mye scenografen Finn Melhus og de kostymeansvarlige Kine Knudsen og Signhild Brosviks kreative løsninger, som de sceneopptredendes innsats. Forestillingen forteller om dyktige fagfolk i alle ledd.
Den svette komedien er skrevet av den danske dramatikeren Line Knutzon. Hun har de siste årene etablert seg som en av sitt hjemlands dramatikere med internasjonal gjennomslagskraft.
I et verbalt landskap mellom Jon Fosse og «Friends» et sted presenterer hun oss denne gang for åtte, unge mennesker som bor tett, men som føler seg sørgelig alene.
De strever intenst med livene sine.
Kjærlighetsforhold havarerer, angst og ensomhet blokkerer for vennskap og omsorg. Traumatiske barndomsopplevelser gjør det mer enn problematisk å komme seg videre i livet. Det er bare de usynlige trådene som binder de åtte sammen.
Ikke uventet kommer de skuespillerne som har fått utlevert med mest galgenhumoristiske replikkene best fra rollene sine. Spillet er jevnt godt og Helene Breivik, Johanne Magnus og Sverre Seem er blant dem som har et svært godt grep på absurditeten «Først blir man jo født» innbyr til.
Men det finnes dessverre også eksempel på stemmebruk som instruktøren skulle ha dempet. Den vesle teaterscenen på Det Akademiske Kvarter er usedvanlig godt utnyttet scenografisk, men den er for liten til å tåle det store, dramatiske stemmevolum.
«Studentteamtret Immaturus» har flere ganger vist sin vitalitet og sin profesjonalitet.
Det gjør det med «Først blir man jo født» også. Den er berre lækker. Nesten.
ANMELDT AV ASTRID KOLBJØRNSEN
