Virtuelle biprodukt

MARIANNE HAGLAND WESTERLUND

Linn Søvig (31) snakker om machinima. Etter at hun leverte sin masteroppgave om dataspillet «Sims Online» i vår, har tiden gått med på å fordype seg i machinima-fenomenet.

- Når jeg nevner at jeg har studert dataspill, er responsen ofte: «uff - de grusomme dataspillene! Samfunnet er fortapt!».

Søvig rister på hodet.

- Dataspill genererer aktivitet, tenkning og nyskapning, noe machinima beviser på det sterkeste, sier hun.

Machinima-aften
Interessen har resultert i en helaften viet til machinima på Landmark i kveld.

- Jeg er så fascinert av hva machinimatørene får til, og hvilken type kultur de er med på å skape. Alt er ikke rosenrødt, men det er veldig mye bra som springer ut fra dataspillkulturen.

Søvig mener det er på tide å fokusere på det positive med dataspill, ikke bare svartmale.

- På mange måter kan man si at machinima beviser at dataspill er kunst. Det er fascinerende at det faktisk er underholdende uten at man må være interaktiv med spillet.

Hun forteller at MTV-generasjonen er sterkt til stede i machinimakretser. Det fins overflod av machinima laget som klisjefylte musikkvideoer, ofte dramatiske fortellinger om kjærlighet og død satt til følelsesladet popsang.

- Jeg har sett så mange musikkmachinima med sanger fra Evanescence at jeg ikke klarer å høre «My Immortal» uten å visualisere The Sims, smiler Søvig.

Mainstreamtendens
Selv om det oppsto som undergrunnskultur, er machinima i ferd med å bli allemannseie.

- Vi ser allerede mainstreamtendenser. Coca-Cola-reklamen «Give a little love» er en parodi på det voldelige spillet Grand Theft Auto. Istedenfor å drive med hærverk og vold, sprer hovedkarakteren kjærlighet. Den bygger på machinimaprinsipper, dette å leke med dataspillfigurer på en annen måte enn de var designet for, poengterer hun.

- Drømmen er at vi kan få European Machinima Awards hit. Kanskje BIFF vil være interessert i å ha et eget machinima-program?