Velkjent og velfungerende

For tredje år på rad arrangeres «Juleshow på Ricks».

Fire ulike komikere ringer julen inn med fire enkeltstående numre, kun knyttet sammen med en scene der «O helga natt» fremføres med intens innlevelse på sang og dansefronten. Kulissene (ja, kulisser på gamlemåten) er et pepperkakehus av papp, så det er tydelig at de skal ta julens budskap på alvor på juleshowet og julelsk og julehat kommer igjen i fortellingene. Første kar ut er Tomas Nesse. Han inntar rollen som hissigpropp og skal gå gjennom mange ting som plager han. Han liker ikke turister. Han møter de gjerne på Flesland og lurer de til Leirvik. Rask får han publikum med seg. Fra turister går veien over til hvordan det er å være samboer.

Denne delen er tradisjonell og poengene mindre morsomme av typen «ååå, kjæresten min flyttet inn og hun har 40 par sko. Også står hun i veien for tv når jeg spiller x-boks. Også blir hun glad av sjokolade, som alle jenter gjør». Han snakker om når et par blir til et «vi», om kjedelige kjærester som er opptatt av duker og servietter og som ikke lar han gå ut å drikke øl. Han forteller godt og overgangene funker fint, men de humoristiske mann/kvinne vitsene kunne vært mye mer spisset og krever mer originalitet for å funke.

Nesse funker fint som oppvarming til Rune Lothe som er en helt annen type. Han kommer på scenen med sugerøret i julebrusen, dressjakka kneppet for høyt opp og forteller med en befriende rolig stemme (med en deilig vosse-dialekt). Han forteller om seg selv som en kjedelig arkivar, og om hvordan han ønsker å bestøve jenter. Det beste med Lothes fremføring er mange herlige overraskende poenger og språklige bilder forankret i dialekten sin. Han er sjarmerende og morsom, og man både ler og føler medynk når han forteller at han pleier å barbere den ene leggen for å få følelsen av å sove med ei jente. Når stand upen tar en brå vending og han begynner å snakke om grovere materiale, fungerer det flott i kontrast med bildet han allerede har bygget opp av seg selv. En fremvisning med kontraster, overraskelser og dynamikk.

Tredje julebukk ut er Christoffer Schjelderup. Han er i likhet med førstemann den sinte typen. Han er lei av folk som klager på at jula kommer for tidlig. Han er befriende frekk og selv om han er hissig, er det likevel nyanser som gjør at det ikke blir heseblesende å se på. Han tuller med julekaker, det danske språk og er flink til å hente inn poenger fra ting han har nevnt tidligere i stand upen. Godt gjennomført og med gjennomførte vitser.

Sistemann ut er Grim Moberg. Han kjører en selvironisk stil der han tuller med egen vekt. Han hopper noe i tematikk og plutselig kommer en seanse om Haugesund og revykultur, uten at man helt forstår hvor det kom fra. Han er best når han bruker teatertalentet sitt og iscenesetter sin stefar som er sykelig opptatt av 1970-tallet og forteller om sin banneglade familie. Sekvensen svekkes noe av et for høyt tempo og kunne ha godt av noen roligere partier for å skape variasjon. Det finnes mye gøy å le av, men også for mange middelmådige fortellinger til at man ler så mye en skulle ønske og man sitter tidvis og ønsker at flere av guttene burde tenke mer utenfor boksen. Likevel er dette en flott «jule»-tradisjon som absolutt bør fortsette.

Enig med vår anmelder? Si din mening under!