Utvider verden med poesi

Han har ikke gjort det alene. Med på den store diktinnsamlingsaksjonen er også poeten og gjendikteren Gunnar Wærness.

Diktantologien, titulert fra forlaget Oktober som et kraftprosjekt med sine 541 sider, har fått navnet «Verden finnes ikke på kartet», og lanseres på Bjørnsonfestivalen i Molde i dag.

Pedro Carmona-Alvarez, forfatter og musiker, har sammen med sin medredaktør brukt fire år på prosjektet.

- Samarbeidet har gått strålende, fastslår Carmona-Alvarez, som egentlig ikke kjente Wærness spesielt godt på forhånd, selv om de gikk sammen på Skrivekunstakademiet i Bergen i 1994/95.

- Men den gangen vekslet vi knapt andre ord med hverandre enn «har du fyr».

Retningslinjene som falt
Samarbeidet har resultert i en antologi bestående av trettifire poeter fra tjuefem land, som skriver på femten ulike språk.

- Man begynner i et vakuum. Friheten til å plukke og velge er overveldende. Til å begynne med hadde vi retningslinjer. Én var det skulle være samtidspoesi, sier Pedro Carmona-Alvarez.

Retningslinjeplanen skar seg fort.

- Fordi vi begynte å snakke om en avdød peruaner; Cesar Vallejo, som er enormt vesentlig for østeuropeisk poesi. Han inkluderte vi selv om han var død. Også noen andre slike kom med, og da sprengte vi den om at det måtte være levende samtidsforfattere.

For disse søylene i verdenspoesien måtte med, fant de ut.

- For å vise at poesien kan være både transnasjonal og transepokal.

Som koloniherrer
Tittelen, «Verden finnes ikke på kartet», henviser til hvordan de to jobbet med å kategorisere poetene i starten.

- Den stammer fra den første gangen vi trynet i dette prosjektet. Vi satte oss ned som koloniherrer og delte opp verden med linjal. Så kjøpte vi inn poesi, og fant ut at vi gjorde samme feil som vi selv fant i antologier, som gjør at man får sementerte vitnesbyrd fra den verdensdelen man tar for seg - som «kvinnelige poeter fra Karibien».

Da blir det som om antologien er ute etter å bekrefte sine fordommer, ifølge Pedro Carmona-Alvarez. Og det ville de ikke.

- Derfor har vi prøvd å komponere boken som musikk. Som om poetene står og taler mot hverandre.

- Man må anstrenge seg
Som modernister møtte de to motstand under arbeidet.

- Vi har tatt konsekvensen av at vi møtte på poesi som var enormt fremmed for oss. Vi fant ut at vi måtte slutte å lese diktene med våre referanser; våre briller.

For man må faktisk anstrenge seg for å forstå en annen dikttradisjon enn sin egen, har Pedro Carmona-Alvarez erfart.

- Derfor har vi lest poesihistorie, prøvd å sette oss inn i deres samtid; den politiske historien. Vi ville ikke at diktene skulle stå og klinge i et tomt rom. Vi tror at diktene har mennesket som sentrum.

Rent praktisk leste de enorme mengder poesi. Mye fant de på nettet, blant de millioner av poesisider som der finnes. Sine informanter har de også hatt.

Leste enorme mengder
Mens Gunnar Wærness fra før var godt kjent med den russiske og østeuropeiske poesien, har Pedro Carmona-Alvarez hatt mest innsikt i Nord- og Sør-Amerika; det engelskspråklige som det spanskspråklige.

- Resten har vi måttet lese oss opp til. Enorme mengder. Det har vært å tråkke i poesiens bakgårder, sier han.

Kategoriseringen de ga opp, har blant annet ført til den nigerianske nobelprisvinneren Wole Soyinka i boken har havnet ved siden av en tilsynelatende usynlig ung, chilensk poet; Paula Ilabaca.

- Henne fant jeg i en liten antologi i Santiago for noen år siden. Nylig fikk hun den største chilenske poesiprisen, og i november kommer hun til Litteraturhuset i Oslo.

Fordommer på prøve
Den musikalske redigeringen åpnet for nytt blikk, slik Carmona-Alvarez ser det.

- Det er morsomt at en ung poet som Ilabaca, kan stå side om side med en åttiårig Nobelpris-vinner. Slik kan man se at det finnes en forbindelse mellom dem. Da ser man at dikt snakker med dikt på tvers av kjønn, alder og geografi.

Mangt har de to redaktørene lært underveis.

- Vi har måttet utvide vår egen estetiske sans. Ofte har vi en forestilling om at vi i Vesten har kommet lenger enn resten av verden. Men vår språklige verktøykasse fungerer ikke på muntlig komponerte dikt fra en nordafrikansk nomadepoet. Du må anstrenge deg for å lese ham for å forstå hvordan hans poesi gestaltes, rett og slett.

Slik får man sine fordommer stilt på prøve.

- Vi må slutte å tro at «de der nede» ikke kan skrive, slår Pedro Carmona-Alvarez fast.

Avslørte dannelseshull
Arbeidet med antologien har vært en utvidelse av horisonten på mange måter, erkjenner han.

- Jeg er overveldet av poesiens enorme utstrekning. Nå må jeg rett og slett fordøye det. Det føles veldig godt å ha gjort dette. Det har vært enormt fint, og gøy. Og arbeidet har avslørt alle dannelseshullene vi har.

Nå skal «Verden finnes ikke på kartet» ut og leve blant norske lesere.

- Jeg håper den utvider det norske poesirommet. Men dette er ikke et forsøk på å ta livet av modernismen eller postmodernismen. Vi står jo midt i det selv, og det ville vært som å skyte seg selv i foten. Det handler om å stille modernismen og postmodernismen side om side med andre tradisjoner.

Synspunkter? Si din mening.