Billettinntekter utgjør en oppsiktsvekkende liten del av inntektene til Bergens kulturinstitusjoner:
- Bare 4,2 prosent av de samlede inntektene til dansekompaniet Carte Blanche.
- Bare 4,9 prosent av omsetningen til Harmonien (BFO).
- Bare 14,5 prosent av omsetningen til Den Nationale Scene.
- Bare 18,5 prosent av omsetningen til Festspillene i Bergen.
Aller mest for pengene får du som publikummer på samtidsmusikk-festivalen Borealis. Her har publikum bare bidratt med 1,4 prosent av de samlede inntektene i fjor. Totalt hadde festivalen en omsetning på 1942 millioner kroner. 28.000 av disse kronene var billettinntekter. Nå skal det sies at fjoråret er betegnet som et kriseår.
Analytiker Søren Liby Clausen og siviløkonom Thorstein Selvik, som driver finansrådgivingsselskapet Artesia Capital, har brukt sommeren på å systematisere regnskapstall fra 67 av de viktigste kulturvirksomhetene i Hordaland. (Se hele listen på bt.no)
Ubetydelig som næring
- Det mest overraskende er kanskje at tallene når de summeres er såpass små. Summerer man billettinntektene til alle de 67 virksomhetene, ender vi opp med 378 millioner kroner. Det er jo betydelig mindre enn halvårsomsetningen til et mellomstort selskap som Bergens Tidende, sier Selvik.
Han tror derfor at ambisjonene både til Bergen kommune og andre om kultur som stor og voksende næring, er betydelig overvurdert.
- Selv om en tar hensyn til ringvirkningene som disse virksomhetene skaper for restauranter, reiseliv, handel, og multipliserer billettinntektene med både tre og fire, så forblir det litt puslete. Kulturvirksomhetene vi har samlet tall fra gir selvfølgelig et veldig viktig tilskudd til kvaliteten ved å bo eller besøke Bergen. Men det er nok mer et gledesprodukt enn business. Med noen få unntak er kulturbransjen neppe egnet til å bygge langsiktige, voksende, og robuste virksomheter, mener Selvik.
1000 årsverk rundt Bergen
Heller ikke sysselsettingen er direkte overveldende. Ifølge forsker Kjell Overvåg ved Østlandsforskning, har 14 kommuner i Bergen og omland 1000 årsverk knyttet til musikk, film, video, foto, design, bibliotek, museum og det forskeren bare kaller utøvende kunst. Kulturansatte i offentlig forvaltning er holdt utenfor. Men hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og salg er med. Det betyr at også ansatte i musikkbutikker er tatt med.
Disse 1000 representerer fem promille av sysselsettingen i dette «Stor-Bergen». Når Statistisk sentralbyrå opererer med langt flere sysselsatte innen kulturlivet, er det fordi de innkludrer blant annet aviser, tv, radio, bøker, blader, arkitektur og reklame.
I Bergen kommune er det ingen tilfeldighet at finansbyråd Henning Warloe er ansvarlig både for næring og kultur i byen. Han har laget en egen handlingsplan for kulturbasert næringsutvikling, der målsettingen er å stimulere til kulturbaserte næringsklynger.
Se hele listen over økonomien til 67 kulturinstitusjoner på bt.no.
