Ut fra Moelvi munner Mitchells musikk

Langt inne i Modalen, mellom de høye fjellene, finnes et gammelt gårdsbruk. Det heter Farestveit bruk nummer en, og her har Farestveitslekten dyrket, bodd og bygd i århundrer. Herfra emigrerte farmoren til Joni Mitchell, eller Roberta Joan Anderson som hun egentlig heter, til USA med sine foreldre da hun bare var noen uker gammel. Herfra stammer også slekten til læreren og jazzsangerinnen Linda Farestveit. Linda og Joni har mer enn musikken til felles. De er firmenninger.

Dagen reddet
Linda har ikke vært her siden hun besøkte stedet med sin far som jentunge. Vi har kjørt i nærmere to timer på den smale veien som snirkler seg lengre og lengre inn i dalen. Linda har snakket om Joni, som hun har beundret siden hun var 16. Hun har fortalt om albumet «Blue», som hun setter så høyt at hun som sangerinne aldri har turt å nærme seg det. Så forteller hun om da slektsforsker Arnfrid Mæland ringte henne på jobben en dag og fortalte om sine funn.

– Jeg hadde hatt en treg dag og var ikke i mitt beste humør da Arnfrid ringte for å fortelle at jeg var firmenningen til Joni Mitchell. Der og da var det ingenting annet som betydde noe! stråler jazzsangerinnen.

Deretter var det Lindas tur til å ringe en annen firmenning som i dag bor på gården som Jonis oldemor, Brita Olsdatter Farestveit, forlot sammen med sin lille familie i 1882.

Linda fortalte Arthur Farestveit, som er hennes og Jonis felles firmenning, historien om den verdenskjente sangerinnens tilknytning til gården hans.

Gården mellom fjellene
Arthur Farestveit tar imot oss på gårdstunet. Han kommer ut fra det nyeste av de to gule husene med røde karmer, som står på hver sin side av den smale veien. Han vet ikke hvem Joni Mitchell er, men forteller at huset på andre siden av veien er selve barndomshjemmet til Jonis oldemor. Det er også Arthurs barndomshjem, og hit skal han og konen snart flytte tilbake mens datteren Ann Jorunn (23) skal overta det nye huset, gården og kyrne. Ann Jorunn, som selv synger i et rockeband, smiler sjenert da Linda forteller at hun er femmenningen til Joni Mitchells datter.

Arthur har bodd på gården hele sitt liv. Han forteller om navnet Farestveit, som kommer fra å fare over tveiten, som betyr flate. Han peker på fjellene rundt oss. Kalsåsen. Kvitfjellet. Daurmålsbotn. Daurmål betyr middag, og når solen står midt i skaret her, betyr det middagstid. Han viser oss plommetrærne og epletrærne. De tre største har alltid vært der, forteller han.

Da søstrene dro
Her gikk altså Jonis oldemor og spiste epler, melket kyr og hadde middagen klar klokken tolv når solen sto på sitt høyeste over Daurmålsbotn. Så en dag dro hun plutselig av gårde med sin mann og sine to små barn. Jonis farmor var bare spedbarnet den gang og rakk akkurat å bli døpt Ingeborg i Mo kirke, før det bar av gårde. I USA skulle navnet forandres til Emma, og familien tok navnet Anderson etter Emmas far.

I 1882 rodde den lille familien til Bergen, der de tok båten til Amerika. I Modalssoga står det om familiens emigrasjon, men ingenting mer. Arthur reagerer på at han aldri er blitt fortalt om emigrasjonen til verken Brita eller søsteren hennes Inga, som også reiste ut det året.

– Min bestefar har aldri nevnt disse to tantene sine, noe som er veldig merkelig i og med at han snakket så mye om andre emigranter fra området, sier han.

Musikken fra Moelvi
Emma Anderson ønsket seg som 14-åring et piano som hun aldri fikk. Det gjorde imidlertid hennes barnebarn Joni Mitchell, som i flere intervjuer forteller stolt om sin bestemor med det ukjente opphavet.

I «Women of heart and mind» fra 2000 sier hun at hun ikke er i tvil om hvor hun har sine musikalske røtter. Snart får hun kanskje også vite at de røttene ligger igjen i Farestveit gård, der Moelvi klukker nedover Modalen slik den alltid har gjort.