Leder: Stephan Barratt-Due, fiolin.
Den nyoppussede Troldsalen ble fredag kveld innviet med Oslo Camerata og den unge bratsjisten Eivind Holtsmark Ringstad. Ensemblet har en frisk og ungdommelig spillestil, som passet godt til åpningsnummeret Edvard Griegs "Holberg Suite, Op. 40".
Fikk frem det djevelske
Aller best fungerte ensemblet i de utadvendte dansesatsene "Gavotte" og "Rigaudon". Her var det mye ungdommelig friskhet og imponerende presisjon. I "Air" savnet jeg en mer sensitiv og innadvendt karakter. Satsen er suitens introverte tyngdepunkt og har en intensitet som vil komme frem, selv om man ikke dramatiserer så mye som ensemblet gjorde.
Det ble en fin sammenstilling av Grieg og Béla Bartók, gjennom konsertens andre nummer; Bartoks "Rumenske danser". Uttrykksmessig ligger Bartok svært nær Grieg gjennom sine enkle, musikalske melodier og strukturer. Ensemblet lykkes fint i å få frem det noble – så vel så det djevelske utrykket i disse dansene.
Usentimentalt
Etter pause fikk vi høre nærmere til et av ensemblets medlemmer, den unge bratsjisten, Eivind Holtsmark Ringstad som nylig oppnådde førstepris i den høyt profilerte konkurransen "Young Musicians" i Wien. I Carl Maria von Webers "Andante e Rondo Ungarese", møtte vi moden solist.
Jeg lukket øynene og forsøkte å ikke la meg blende av hans unge alder og nyervervede pris, og høre kun på musikeren Ringmark. Det som slår meg at det er noe befriende usentimentalt og ærlig med spillet hans.
Fengende, kult, trøkk
Han gir bratsjen en sjelden, klanglig letthet. Fin spenst og letthet preger den raske Rondo-delen og Ringmark gjør maksimalt ut av et verk som er morsomt men har for lite dybde til at solisten får vist sitt fulle potensial. Fiolingruppen var iblant en smule upresise i sitt akkompagnement, men det skapte bare enda mer liv og kammermusikalsk oppmerksomhet fra de unge, begavede strykerne.
Sist i programmet fikk vi høre "Orawa" for strykeorkester, skrevet i 1988 av den polske komponisten Wojciech Kilar. Kilar har – i tillegg til en stor produksjon av klassiske verk – skrevet musikk til over hundre filmer. Bram Stoker's "Dracula" av Francis Coppola og Roman Polanskis "Pianisten". "Orawa" var brukt i filmen "Pathways". Verket har en minimalistiske grunnidé, der det akkordiske skifter sakte, motiv gjentas med små, rytmiske forandringer. Det er fengende, det er kult, det er trøkk – og dette kan Oslo Camerata! Jeg ser dog frem til å høre både solist og ensemble i mer substansiell musikk.
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
AVSLUTTET MED HAGEKONSERT: Konserten på Edvard Griegs bursdag ble avsluttet med hagefest og konsert i hagen, etter åpningskonserten av den nyoppussede Troldsalen.
