Hvis du ikke er barnefødt i byen mellom fjellene har du sikkert allerede nå tenkt at dette må være feil. Ja, selv vi innfødte kan tvile på påstanden. La oss derfor raskt legge til at det er typisk bergensk å være beskjeden når det gjelder hus.
En rykende fersk bok, «Hus i Bergen», viser at det alltid har vært slik. En av forfatterne, førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum og magister i kunsthistorie, Trond Indahl, sier da også til Bergens Tidende: – Bergenserne har aldri lidd av den gigantomanien vi ser i andre byer. Her har det aldri handlet om å bygge stort, men heller være opptatt av vakre, små detaljer.
Beskjedne dimensjoner
I boken siteres også kunsthistorikeren Einar Lexow, som tok for seg byggeskikken og arkitekturen i Bergen fra 1702 til 1850 i en bok som utkom i 1930. Lexow skriver: «Hovedinntrykket blir dog alltid det samme: beskjedne dimensjoner, beskjedne materialer, men en makeløs evne til å utnytte alle muligheter, til å gjennomarbeide alle detaljer, - en arkitektur, som sjelden tilstreber monumentalitet, men som alltid er sirlig og ofte elegant, et fullkomment uttrykk for en velstående borgerstand som setter pris på den selskapelige form, som ynder munterhet og vidd, men som viker tilbake for all brautende selvhevdelse. Det gode poeng er hovedsaken, i den bergenske arkitektur som i den bergenske veltalenhet.»
Skriver under på det
– Jeg tror jeg kan skrive under på det, sier førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum og magister i kunsthistorie, Trond Indahl, til Bergens Tidende. Sammen med nå avdøde magister i kunsthistorie, Åse Moe Torvanger, og hennes kolleger Erlend Hofstad og Espen Valand Stange, har Indahl ansvaret for teksten i «Hus i Bergen», som BT-fotografen Knut Strand har illustrert.
– Selv ikke mektige, danske konger klarte å beordre bergenserne til å tenke stort når det gjaldt hus. Bergen har vel egentlig alltid vært preget av storkjøpmenn som ville ha det på sin måte. Og de ville ha det bergensk og smått, men med mange, vakre detaljer, sier Indahl.
Selv fremhever han helst trehusbebyggelsen fra 1600- og 1700-tallet. – Det forundrer meg at turistmyndighetene ikke har gjort større nummer av den. Den er unik og må være eksotisk for mange turister. Bergen er jo Europas viktigste treby med en rik og spennende arkitektur gjennom mange hundre år. I motsetning til de fleste andre byer i Norge ble ikke Bergen nyregulert på 1600- og 1700-tallet, men beholdt sin gamle byplan med allmenninger og smau, sine gamle eiendomsgrenser og gamle bebyggelsesform. Det forklarer nok også hvorfor det sjelden ble bygget stort. Men heller ikke etter mange branner ble det annerledes. Branner førte ofte til helt andre byer med storhus i Trondheim og Oslo, for eksempel. Men i Bergen bygget vi opp igjen på samme måten, sier Indahl, som absolutt mener at bergenserne kan være stolte over husene her i byen. Selv er han født i Sarpsborg.
Gikk bakover – i Bergen
Da 1900 ble passert og andre byer var opptatt av nasjonalisme og bondekultur i arkitekturen, fortsatte bergenserne med å være bergensere. Her ville vi ha villaer og bygårder inspirert av lyststeder og gamle byhus – fra Bergen.
– Christian Korens forskning skapte også sterk interesse for Bryggen, som senere har vært byens ikon, en inspirasjon for husbyggere, sier Indahl, som selvsagt er langt mer detaljert om emnet i boken og på en utstilling som åpner i Permanenten i morgen. Utstillingen heter også «Hus i Bergen» og viser en rekke modeller av Bergen og av enkelthus i byen, samt gamle og nye bilder og tegninger.
Typisk bergensk?
– Finnes det typiske bergenske hus?
– Ja, først og fremst de små trehusene, helst med svai på taket. Men også etter at det ble påbudt med murhus i sentrum opprettholdt byen mye av det bergenske. Også murgårdene ble mindre monumentale enn andre steder, pyntet og med skråtak de også. Byen har også klart å tilpasse nybygging ved den gamle bebyggelsen på en god måte. I det hele tatt er det grunn til å være stolt over byggeskikken i denne byen, sier Indahl til BT, og trekker frem Telenors bygg på Kokstad som det flotteste i moderne tid. – Viktig nasjonal arkitektur, sier han om det.
– Har du et favoritthus i Bergen?
– Det må være flere av de små trehusene i Lille Øvregate.
– Det styggeste huset i Bergen?
– Jeg skal være forsiktig med å svare på det. Men Holbergsallmenning 11, det gamle Løveapoteket, er i alle fall det huset som har fått styggest behandling. Det var kanskje et av byens aller flotteste hus. Nå er det fullstendig ødelagt etter ombygging, sier Indahl.
– Mange sier svaien på mange hustak er typisk bergensk, og at den ble skapt for å få regnet fortere bort?
– Svaiene er et 1700-talls trekk som slett ikke bare finnes i Bergen. Men det er mest av svaiene her, og byens innbyggere fortsatte jo med den. Derfor er den blitt typisk bergensk. Men det var nok håndverkere fra Tyskland og Danmark som innførte den skikken her, inspirert av kinesiske hus. De såkalte gavlhusene fra 1880-tallet er nok enda mer typiske bergenske. Gavlene på murhusene var nok likevel inspirert av svaiene på trehusene, sier han. – Som det meste i husbebyggelsen i Bergen er; inspirert av fortiden – i Bergen.
