Slo ikke helt til

Å være kveldens første band på en rockfestival er ingen udelt takknemlig oppgave. Festivalgjengerne er for det meste i dovent ettermiddagsmodus, og de fleste befinner seg fremdeles på campen. Men stavangerbandet Skambankt gjorde det kunne for å sette liv i et høyst beskjedent publikum på Lost Weekends hovedscene lørdag ettermiddag. Og til en viss grad må det vel sies at de lyktes, selv om kvartetten ikke klarte å etterlate noe dypt og varig inntrykk.

Navnet skjemmer ingen heter det. Skambankt er på ingen måte lenger så sinte og aggressive som bandnavnet kan gi inntrykk av. Det som i sin tid var et litt politisk og krigersk punkeband, er blitt atskillig mer mykere i kantene. Selv om de fremdeles kan få det til å svinge med melodiøs rock ’n roll.

Frontfigur Terje Winterstø Røthing er mest kjent som gitarist i Kaizers Orchestra. I Skambankt, der han både står ansvarlig for låtene og det vokale, har han beveget seg et langt stykke fra oljetønner og skramlerock. I stedet leverer bandet et hardtslående punkpoputtrykk med fengende låter og rikelig gitarriff. Tekstene er selvfølgelig på morsmålet stavangerdialekt.

Det er dessverre ingen tvil om at Skambankt fungerer bedre i en svett og trang rockeklubb som Hulen og Garage, enn som oppvarming til kvelden på en stor festivalscene. Selv om bandet jobbet det de kunne, ble det hele litt for anonymt til å fungere i dette formatet. Skambankt har gitt ut tre album, og det fjerde, ”Søvnløs”, er like rundt hjørnet. Men det var tydelig at bare et fåtall denne kvelden kjente materialet på forhånd, og da blir forsøkene fra scenen på å få med seg festivalpublikum ikke alltid like vellykket. Det må også innrømmes at Ted Winters, som han kaller seg i bandet, heller ikke er all verdens beste rockevokalist. Neste besøk håper jeg blir under litt mer intime omstendigheter. For Skambankt har vist før at de kan slå hardere enn denne ettermiddagen.

EINAR ENGELSTAD

Enig med vår anmelder? Bruk kommentarfeltet.