Rådhuset mister ansikt

- Vi har konstatert såkalt betongsyke på den utvendige fasaden til Rådhuset, sier Kjell Aga, direktør ved Etat for eiendom i Bergen kommune.

Fenomenet oppstår når det kommer sprekker i betongen, slik at det trenger vann inn til armeringsstålet i veggen. Stålet korroderer og svulmer opp, og betongen begynner å gå i oppløsning.

- Det er et kjent fenomen, men når det skjer med rådhuset er det spesielt alvorlig. Det er jo en veldig stor og høy bygning, sier Aga, direktør ved Etat for eiendom ved Bergen kommune, etaten som forvalter kommunens eiendommer.

Han sier at kommunens eiendomsetat for kort tid siden fikk varsel om at det var løse deler på fasaden til det 51,2 meter høye bygget.

- Vi har pirket ned det som er løst, og tatt bitene ned kontrollert av sikkerhetsmessige grunner. Vi har nå saumfart hele fasaden for løse biter. Men ingenting har gått i bakken, og vi har ikke hatt noen ulykker, understreker direktøren.

- Et samfunnsproblem

Ifølge Kjell Aga representerer slike betongskader et enormt samfunnsproblem.

- Det er veldig mange betongkonstruksjoner som rammes av dette, og som smuldrer opp. Det kan være broer eller andre ting, sier han.

Det er også oppdaget korrosjonsskader i kommunens administrasjonsbygg i Neumanns gate og ved flere skoler i Bergen.

- Her er det et stort etterslep, men det meste vil bli tatt som del av en større oppussing av disse byggene, sier Aga.

Overrasket ekspert

Jan Eldegård i Bygg uten grenser, bransjeorganet til betong- og murbransjen i Norge, er meget overrasket over det er kommet betongsyke på Rådhuset.

- Et bygg som dette skal ikke ha slike problemer ennå. Bergen kommune må finne ut hva den egentlige årsaken, sier Eldegård. Han viser til at det er ingen korrosjon på Viksjøs andre bygninger i naturbetong, selv om samtlige av disse er bygget før Rådhuset. Det ble ferdig først etter Viksjøs død i 1971.

- Årsaken må være noe konstruksjonsmessig eller at armeringsstålet er for dårlig beskyttet. Det må ha vært brukt en annen metode på rådhuset enn på de andre byggene. Eventuelt er det tenkelig at Rådhuset er mer utsatt fordi Bergen ligger veldig nær sjøen, sier Eldegård.

Viksjøs misjon

Rådhuset i Bergen ble bygd i perioden 1971 til 1974 og er tegnet av Erling Viksjø (1910-1971), en av Norges aller fremste arkitekter i etterkrigstiden, kjent blant annet for å ha tegnet store deler av regjeringskvartalet i Oslo, blant annet Høyblokka. Viksjø er spesielt kjent for sin egen, patenterte metode for fremstilling av betong, som han kalte naturbetong. Denne metoden er blant annet benyttet på rådhuset i Bergen.

- Naturbetongen er jo hoveddelen av uttrykket til Viksjø. Det var hans misjon i livet å utvikle dette, sier arkitekt og kunsthistoriker Hallvard Trohaug.

I metoden blir betong tilsatt elvegrus som deretter blir sandblåst for å gi en bestandig og vakker overflate.

- Det gjør at natursteinen i betongen kommer frem. Tanken er at man får et norsk preg ved å bruke norsk stein i stedet for vanlig grå betong, sier Trohaug.

ETTERKRIGSARKITEKTEN: Erling Viksjø har tegnet flere av etterkrigstidens viktigste bygninger. Han var krigsfange på Grini i siste del av annen verdenskrig, og hans kamp mot tyranni og klasseskiller sies å være gjenspeilet i arkitekturen.

Ukjent kostnad

Dette gjør imidlertid at det blir ekstra krevende og kostbart å finne en kur mot betongsyken til rådhusfasaden.

- Betongen i rådhuset er et spesielt arkitektonisk virkemiddel, som det må tas høyde for under utbedringen av fasaden. Det arkitektoniske uttrykket er så spesielt at det blir en utfordrende jobb å rehabilitere, men vi skal få det til, sier Kjell Aga.

Han sier imidlertid at det er for tidlig å komme med et kostnadsanslag for rehabiliteringsjobben.

- Et prisanslag vil vi ikke ha før i neste uke, men oppussingen blir trolig omfattende. Vi har fortsatt ikke analysert hvor store skadene er, men vi skal fastslå omfanget i de nærmeste dagene, sier Aga.

Deretter skal jobben ut på anbud. Hvem som må betale, er uklart inn til videre.

- Hvis det er snakk om mindre oppussing, kan pengene må gå over vårt ordinære budsjett. Hvis det er et større beløp, på flere millioner kroner, må vi få friske kroner fra kommunen gjennom bystyret. Det blir da en rent budsjettmessig disponering, sier Aga, som understreker at det haster å få utbedret fasaden.

- Det er derfor vi har fjernet de løse elementene. Det er et sikkerhetsmessig aspekt ved dette som det er viktig å ivareta, sier han.

- Vil aldri ramle ned

Eldegård i Bygg uten grenser vil heller ikke spekulere i hva en oppussing vil koste.

- Men fasaden er jo et kunstverk i seg selv, og behandlingen må være sånn at man ivaretar naturbetongen. Heldigvis finnes det løsninger på dette, og jeg regner med at kommunen jobber med å kartlegge det allerede, sier Eldegård.

Han beroliger samtidig alle som måtte frykte at rådhuset faller ned som følge av den smuldrende betongen.

- Byggene til Viksjø er massive, og vil aldri ramle ned. 22. juli så vi for eksempel hva regjeringsbyggene til Viksjø tålte, sier han.