For sikkerhets skyld handler Langhaugenrevyen 2012 også om å hylle det som en gang var - skolen feirer femti i år, støvets alder og dinosaurenes tid når du er 18 og verden ligger som en endeløs, digital motorvei foran deg.
- Det der med forsinkelsen høres riktig ut, det er jo ikke noe vi går rundt og tenker på til dagen, men de fleste av oss er avgangselever og skulle vel strengt tatt vært mer opptatt av kommende eksamener enn av å rote rundt i den nære ungdomsfortiden, på jakt etter gode revynumre, sier Kelly Solem-Young, en i gruppen som litt løselig kan betegnes som styret for årets forestilling, betegnende kalt 1-2-3 Voksen.
- Mange av dere har fylt 18 år og passert den formelle sperregrensen inn i voksenverdenen – forløsende og alt det dere drømte om, eller litt nedsig og en slags erkjennelse av at det meste faktisk er som før?
- Begge deler, egentlig, kjekt å kunne ta lappen og sånne ting, men samtidig er livet ganske nøyaktig som før, mener Pål Bierman Jørgensen, som til høsten gjør unna førstegangstjenesten i militæret, mest for å få et pusterom.
- Å bli voksen åpner mange dører, det betyr at dere også må lukke noen bak dere. Er det et poeng med denne forestillingen?
- Ikke sånn veldig bevisst, men selve prosessen er jo spennende, vi lærer i alle fall mye om overganger, utvikling. Vi startet på skrætsj og brukte ganske lang tid på å bygge bunken av ideer og forslag – og så begynner egentlig arbeidet, når du skal velge bort og komme frem til det aller beste. Så skal skuespillerne plukkes, musikerne hankes inn og alt det sceniske drilles, sier Håkon Kløve-Graue Lavik.
Den pinlige ungdomstiden
Og bare så det er sagt; absolutt alle involverte er elever ved Langhaugen Videregående, en skole som etter hvert har bygget seg opp et visst ry som kunstfaglig treffpunkt i fylket. Med linjer for drama, dans og musikk skulle skolemiljøet være som skapt for revy og teater?
- Vi har satt sammen et band med åtte musikere, alle fra musikklinjen. Tre vokalister, to gitarister, en på synth og tangenter, en på bass og meg selv på trommer, kommer det til å bli både godt synlig og hørbart. Vi bygger faktisk egen plattform for bandet ved siden av scenen, forteller Aleksander Gulla Heltne.
Vi skal ikke røpe altfor mye foran lørdagens premiere i Aulaen, men tar med at ungdomstiden også her har sine pinlige og vanskelige sider.
- Det er vel sånn at de teiteste tingene er det som skriker høyest om å bli tranformert over i det morsomme. Så kanskje dukker det opp en skilsmisse, en konfirmasjon, en dårlig date – eller en bergensk popstjerne med identitetsproblemer og imagetrøbbel.
- ??
- Fyren vi parodierer har gjort Loddefjord til et begrep, vår mann kan ikke engang vise til en adresse i nærheten - langt mindre til en hard og rufsete fortid. Det er tøft å være for streit, for veltilpasset og flink.
Presset
- Snakker noen her av egne erfaringer?
- På Langhaugen er det heldigvis lov å være flink, men det blir jo også et slags press iblant. Du skal prestere, foreldre som maser, valg, valg, valg ...
- Er det et problem også at dere kan velge og vrake og shoppe dere videre, nøyaktig på den utdanningsgreinen dere liker aller best?
- Ja, så absolutt, de fleste av oss sitter på en drøss med halvferdige søknader, du blir ikke ferdige med den ene før den neste havner på pulten, tenker Ingrid Gesine Severinsen høyt.
- Dere er sprenglærde og sitter på en formidabel mengde kunnskap over hele fjølen, men ting skal jo feste seg, finne sin lomme i livene deres – blir det for lite tid til å vokse seg ut av ungdomstiden?
- Tror det. Det er liksom pang, pang, pang – eller en, to tre, nå er du voksen!
- Når blir man voksen, da?
- Det blir i hver fall ikke før denne revyen er ferdigspilt.
LANGHAUGEN: Kelly Solem-Young, (t.v.) og Ingrid Gesine Severinsen tror på et liv etter videregående, men ser at det kan være greit å ta med litt scenisk erfaring på veien.
