OiOi, så fint det skal bli...

Stemmer fra byens befolkning skal forvandles til musikkinstrumentet Folkofonen. Men først må regissør Ole Hamre jakte på syngende tangenter.

STARTVANSKER: Mellom melkekartonger og glass på kjøkkenet i Klosteret barnehage skal Yngve Vollmer Torvik (4) bli til syngende kunst.

- Jeg er veldig sterk, sier Yngve.

- Folk som er sterke kan alltid synge, godsnakker Ole Hamre.

- Kanskje jeg kan synge litt seinere, jeg må bare tenke litt, sier Yngve.

Litt seinere:

- Jeg har funnet en sang! sier Yngve.

- Jeg må bare finne ut hva den skal hete, da må jeg tenke lite grann.



STEMMESANKING:
- Det er mange nye utfordringer med barn. De voksne kan vi liksom bare be om å synge en tone, sier Ole Hamre.

Han regissør for OiOi-festivalen, årets utendørsprogram under Festspillene, og mannen bak Folkofonen.

Med c-er, gisser og fisser fra folket, kan instrumentet best sammenliknes med et orgel av menneskestemmer og ansikter. Under festspillene skal musikere sitte i Sundt-vinduene og spille på Folkofonen. Men først skal barnestemmer sankes.

- Du merker det med en gang, barn har klangen av uskyld, sier Ole.

- De synger ikke alltid rent, men det er fint likevel.

Så tar Johanne Skjerdal Lindtner (5) plass foran kameramann Anders Jørgensen fra Feber Film, med mikrofonen festet til genseren.

- Vet du hva? Jeg skulle egentlig hete Hanna, forteller hun.

- Kan du synge en ooooo?

- OOOOOOOOOOO!



SOM EN DANS:
I et studio i C. Sundts gate er de første tangentene allerede på plass. Ole trykker på keyboardet, på skjermen aaaaaaaaa-er byrådsleder Monica Mæland, før hun bryter ut i latter.

- Bevegelsene hennes er akkurat som en dans. Dette intuitive som ikke er styrt av tanken er jo det alle musikere higer etter, sier Ole.

Han trykker ned enda et par tangenter, toner og bilder fra kjente og ukjente bergenserne strømmer inn i rommet.

- Ideen er å sette vanlige folk inn i en profesjonell ramme, sier Ole.

- Dette er gjerne folk som ikke har sunget siden de var små.

Nå skal gamle stemmer sankes. Klart for avgang, Røde Kors sykehjem neste.

- De gamle hører jo ikke. Det blir en ny utfordring. Litt som at barna ikke vet hva en lang tone er, sier Ole.

Førstemann på besøkslisten er Milfred Myhr (81). Han hører bedre enn de fleste.



BLIND STJERNE: I hver sin grønne lenestol med utsikt over Bergens-regnet sitter Milfred og Elsa Myhr. Milfred ser ikke lenger regndråpene falle, han har vært blind i syv år.

- Vill ni se en stjärna, se på mig, synger Milfred.

- Sjelden har en tekst passet bedre, sier Ole.

Milfred skal opptre under forestillingen «Folkofoni» i Grieghallen, med det gamle Bergens-instrumentet klikkerter. Nå klikker han en munter melodi.

- Tenk at jeg skal være med på Festspillene! Jeg har aldri opptrådt for et så stort publikum. Det er i grunnen en fordel at jeg ikke ser, så slipper jeg å se folkene i salen, sier Milfred.

- Jeg vil få til et møte mellom deg og de unge. I dag gnikker de unge på plater, de kaller seg disc jockey-er, sier Ole.

- Det skal bli moro, det, å komme sammen med ungdommen, sier Milfred.

Men først må Milfred gi fra seg en tone til folkofonen.

- Aaaaaaaaaaaaa, synger han med ansiktet rettet mot kamera, det tordner og buldrer av levd liv i stemmen.

- Pleierne tror sikkert at han trenger hjelp, fniser Elsa.



LYDEN AV LEVD LIV: - Det er spennende hvor mye stemmen forandrer seg i løpet av et livsløp, sier Ole.

Nå skal klokkeklare barnestemmer og sprukne pensjoniststemmer inn på samme keyboard.

- Kontrasten mellom barnslig uskyld og levd liv er veldig fin, sier Ole.

Det er lyden av folkofonen.





I BARNEHAGEN: Yngve Vollmer Torvik (4) synger endelig «oooooooooo». Melisa Berra Ormanci (5), kameramann Anders Jørgensen og Ole Hamre og venter spent på neste tone.



PÅ SYKEHJEMMET: Elsa og Milfred Myhr (begge 81) har fått besøk av Folkofonen. Milfred låner bort både stemmen og lyden av det særbergenske instrumentet klikkerter.



Siste fra Bergenpuls

Sentralbadet blir til prøvesaler

Teater og dans kommer inn når vannet tømmes ut.

Tingretten er ikke skuespill

Debatt: Rettens troverdighet er avhengig av at en dom følger logisk av kunnskapene og faktagrunnlaget.

l - Ingen garanti for flere filmer

Insentivordningen kan trekke både film­produksjoner og turister til Norge. Men de kommer ikke av seg selv, hevder en ny rapport.

Her er nyesjefens
planer for kunsthallen

Bergen Kunsthall skal fortsatt være en spyd­spiss, mener den nye direktøren Martin Clark. I går la han frem sitt første program.

Slik vil hun gjøre
Norge attraktiv
for filmindustrien

Opptil ti utenlandske filmer vil legge innspillingen til Norge hvert år om Kulturdepartementet innfører støtteordninger.

Kan oldemødrene
redde økonomien?

I filmen «Opprørske oldemødre» forsøker Hinda og Shirley å finne alternativer til den evige økonomiske veksten. De er verdt å lytte til.

Bilder

FOTO: ØRJAN DEISZ

FOTO: HELGE SKODVIN

TEGNESERIER