Norsk Folkehjelp tar selvkritikk

I går fikk han kritikk på kronikkplass i BT for å ha sagt at det var «moralsk forsvarlig å overdrive en krise for å få Vesten til å gi mer». Ordene skal ha falt i en debatt på TV 2s Tabloid i mars, i kjølvannet av dokumentarfilmen «Sultbløffen».

– Jeg er lei meg for at jeg brukte ord og uttrykk som kan skape misforståelser. Jeg aksepterer selvsagt ikke at man lyver, sier Eide, som er generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

– Men jeg står fast ved hovedpoenget mitt: Vi må ha lov til å bruke sterke virkemidler for å bli hørt. Problemet vårt er ikke at vi flommes over av elendighet. Problemet er at de aller fleste kriser hører vi ingenting om, sier Eide.

Han var tidligere generalsekretær for Amnesty Norge, der han regisserte en protest mot dødsstraff i anledning USAs henrettelse nummer 1000.

– Da stilte vi opp 1000 hvite kors på plassen foran Universitetet i Oslo. Slike grep må bistandsorganisasjonene også ha lov til å ta, sier Eide.

Men det fører også med seg et moralsk dilemma, ifølge Eide:

– Det er bedre, billigere og mer effektivt å forebygge kriser enn å reagere på dem. Men alle journalister synes en nødhjelpsaksjon er bedre stoff enn å skrive om hva som blir gjort for å forebygge dem. Det er et dilemma, for vi er avhengige av oppmerksomhet for å få penger.

– Hva kan dere gjøre med det?

– Det krever kreativitet, vi må jobbe mer med å vise det spennende i det forebyggende arbeidet, sier Eide.

– Flere forskere er kritiske mot samrøret av bistandsorganisasjoner, myndigheter og media. Hva tenker du om det?

– Det er egentlig en annen debatt, om arbeidsmetoder. Men det forskerne må forstå, er at vi må finansiere arbeidet vårt. Vi bruker mye ressurser på å samle inn penger. Myndighetene er viktige givere, de har også interesse av at det gjøres humanitært arbeid. Og det gjøres veldig ofte gjennom organisasjonene, sier Eide.