Mørke skyer over Skansen

- Akkurat hva som skjer vil jeg ikke si. Men det utspiller seg et drama hvor Skansen og Skansen brannstasjon er sentrale i handlingen, sier Ørjan Dimmestøl. 19-åringen fra Skjold spiller buekorpsgutten Christian Fasmer, en av de viktigste rollefigurene i den nye Varg Veum-filmen «De døde har det godt».

Man trenger bare å se flammene i traileren for å skjønne at Skansen brannstasjon lider en ublid skjebne i filmen som har premiere neste helg. Ørjan Dimmestøls rollefigur er sjef i Skansens Bataljon, og følger i fotsporene til både faren og bestefaren. Alt er imidlertid ikke rosenrødt i den ærverdige bergensfamilien og han tvinges til å ta et oppgjør med kulturen som familien hans er en del av.

Buekorpsnettverk

- Vi ville skildre miljøet rundt to rivaliserende buekorps. Vi var så heldige at Skansens Bataljon og Dræggens Buekorps stilte opp med både folk, utstyr og locations til filmen, sier regissør Erik Richter Strand.

Han er selv bergenser, men han har ikke noe spesielt forhold til buekorps.

«De døde har det godt» åpner med en slagerkonkurranse mellom lørdagskorpset Dræggens og søndagskorpset Skansens ved Vågen. Samtidig blir en død jente funnet i Vågen.

- Det er to store og tradisjonsrike korps, hvor guttene ofte går i sine fedres fotspor. Vi har fokusert på nettverkene som dannes i buekorpsene, og hvordan gamlekarene gjør bruk av disse også senere i livet.

Richter Strand filmet blant annet i Selskabet Den Gode Hensigts lokaler i Logen, både i kjegleklubben i kjelleren og selskapslokalene i annen etasje.

- Ligger det en politisk kritikk i deres fokus på mannsdominerte nettverk?

- Vi bergensere er opptatt av tradisjoner, mer enn i andre byer tror jeg. Fordi det «alltid har vært slik», godtar vi at uformelle nettverk basert på hvem du kjenner og hvilken status du har innenfor et sosialt sjikt, er viktig for hvilke muligheter du har. Hvilket kjønn du har og hvilken familie du kommer fra spiller også inn. Buekorpsene og losjeordenene har enkelte trekk til felles som gjør at de passer bra som et bakteppe for historien vi ville fortelle, han.

- Det er bare en film!

Richter strand mener bøkenes Varg Veum er mer politisk enn figuren vi har møtt i filmene. Men han understreker at «De døde har det godt» i bunn og grunn er underholdning.

- Selve historien er rent oppspinn. Og selv om det kanskje er elementer her som kan falle noen bergensere tungt for brystet, må de huske på at det bare er en film!, sier han.

«De døde har det godt» er den tredje Varg Veum-filmen Richter Strand regisserer, denne gangen har han skrevet manus også. Staalesens «De døde har deg godt» er en av hans to novellesamlinger om Veum.

- Filmen har ikke spesielt mye med Staalesens litterære forelegg å gjøre. Sammen med Lya Guerra har jeg laget en ny historie basert på Staalesens karakterer.

- Hvordan er det å finne nye steder i Bergen å bruke som locations?

- Det blir vanskeligere å finne steder som ikke er brukt. Så gjelder det å finne den rette balansen; jeg synes noen av filmene er blitt for postkortaktige, sier han.

Hva tror du om den nye Veum-filmen? Kom med din kommentar i feltet under.