Kunsten på øyene

«Five thousand generations of birds», heter prosjektet, en metafor for tid som kommer fra et dikt av Tor Ulven. 16 kunstnere og kunstnergrupper har fått et helt øylandskap å boltre seg i. Av totalt 381 øyer, holmer og skjær, har de valgt seg hver sin øy som blir utgangspunkt for det kunstneriske prosjektet til hver enkelt. Én kunstner, Miks Mitrevics, valgte å utforske stillheten, og har bodd på sin lille øy i total stillhet i 15 dager.

Anders Kjellesvik og Andreas Siqueland, som sammen utgjør kunstnergruppen aiPotu, lager et verk som kan føyes inn i et større prosjekt de har holdt på med gjennom mange år, som de har kalt «The island tour».

Trær som målebånd

- Vi har hatt som prinsipp å aldri repetere våre arbeider, og alltid lage noe nytt. Vi tar utgangspunkt i de lokale mulighetene og jobber med materialet vi finner på stedet, forteller Kjellesvik.

Prinsippet er tuftet på kunstbransjen, forteller han. Et stille opprør mot kunst som vare fremfor kunstens egenverdi. aiPotu, det vil si Anders og Andreas valgte seg en liten holme til kunstprosjektet «measuring an island».

- Vi har jobbet med grantrær. Vi har fått hjelp til å hogge ned to trær, og jobbet med å plassere dem på holmen. Øyen vi valgte varierer mellom å være en og to øyer, avhengig av flo og fjære. Prosjektet handler om hva en øy er, og dens størrelse, sier Kjellesvik.

Dette er en del av et større prosjekt som aiPotu har arbeidet med siden 2007, «The island tour», en serie med reiser hvor ulike øyer knyttes sammen gjennom at arbeid utført på en øy vises på den neste. Prosjektet på Fitjar stammer fra forrige prosjekt, da de målte Storbritannia med hyssing, som på Fitjar ble videreført til noe konkret og fysisk. Prosjektet for neste øy er allerede i gang, men hva det blir vil de ikke avsløre helt ennå.

- Alle størrelsene er relative, det er bildene som er dokumentet på prosjektet. Så nå tok vi med oss ideen om måling, mer enn noe konkret og fysisk. Og nå som vi er her i Fitjar, har vi begynt å tenke på neste prosjekt, som kanskje blir lokalprodusert såpe.

Prosessen blir kunsten

«Her ute er det fuglene som regjerer. De kan komme seg fra holme til holme uten redskaper.» Det skriver kuratorene bak utstillingen og festivalen, Silje Linge Haaland og Andrea Bakketun. Haaland er fra Fitjar, mens Bakketun kommer fra Trondheim. De så potensialet i de 381 øyene, og ville utfordre kunstnere til å jobbe i landskapet, der de ofte henter inspirasjon, fremfor å ende opp med å vise arbeidet innenfor kunstinstitusjonene.

«Det er mye håp i en øy, i en øde, ubebodd holme, eller et skjær, som bare av og til har hatt noen små menneskelige berøringer. Først og fremst har jo dette vært fuglenes hjem,» skriver de.

Kunstnergruppen aiPotu synes det er en spesiell opplevelse å delta i prosjektet, mye på grunn av at de er så mange forskjellige kunstnere som er der over lengre tid, alle med samme formål, men med hvert sitt verk.

- Verkene blir til over tid og endrer seg underveis, som kanskje gjør det vanskeligere å definere verkets grenser sammenlignet med et gallerirom. Her er prosessen en del arbeidet, og det blir noe performativt over måten man jobber på. Det sosiale blir også en stor del av kunsten, og møtene med andre, både kunstnerne og lokalbefolkningen blir en del av verkets utvikling, sier Kjellesvik.