Holbergprisen til canadisk filosof

Professor i filosofi ved Universitetet i Toronto og College de France, Ian Hacking (73), er tildelt Holbergs internasjonale minnepris på 4,5 millioner kroner. Det meste av prisen vil han gi bort.

Forskeren sier i et intervju med Holbergprisens nettsider at han har blandede følelser ved å bli tildelt prisen.

Fortjent
– Det jeg liker best med Holbergprisen, er at den er knyttet til en juniorpris som tildeles en ung nordisk forsker, og til priser til unge norske skoleelever, sier prisvinneren, som kommer til Bergen for å motta prisen.

Hacking sier at alle som har hørt at han får prisen har sagt at det var velfortjent. Selv er han beskjeden når det gjelder egen innsats:

– Kanskje jeg fortjener å stå på en liste over 2.000-3000 forskere, men resten er hell. Jeg føler meg beklemt over størrelsen på prisen, sier professoren.

– Fremragende
Holbergs internasjonale minnepris deles årlig ut til forskere som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen er på 4,5 millioner kroner.

I begrunnelsen for prisen heter det at Ian Hacking er en fremragende filosof og vitenskapshistoriker.

– Hans kombinasjon av stringent filosofisk og historisk analyse har fundamentalt endret vår forståelse av hvordan sentrale begrep oppstår gjennom vitenskapelig praksis og i bestemte sosiale og institusjonelle sammenhenger, ifølge Holbergprisens fagkomité.

Gir bort
Hacking forteller at han og hans kone helt sikkert kommer till å gi bort en stor del av prisen. De har bestemt hvem som skal få pengene, og vil gjøre det på samme måte som de har gjort det i mange år.

– En tredel til utdanning, én tredel til trengende mennesker i vårt nærmiljø og én tredel til trengende i Afrika og Sentral-Amerika, sier Hacking.

Danske
Den danske forskeren David Kristian Bloch (34) er tildelt Nils Klimprisen. Den gis til forskere under 35 år og er på 250.000 kroner. Hans forskningsområder er gresk og latinsk filologi og antikkens og middelalderens filosofi

I juryens begrunnelse heter det at David Blochs doktoravhandling omfatter en original nytolkning av Aristoteles’ teori om hukommelsen og en analyse av hvordan denne teorien ble mottatt av muslimske og kristne forfattere i middelalderen