Her er hans Loddefjord
Nam Phuong Nguyen (28) spiller keyboard i Fjorden Baby!, blogger om oppveksten i Loddefjord og tegner bydelen sin for BT-leserne.
Nam har gitt plass til både stedene (som Øllatreet og Dritaren), bygningene og bandene som definerer Loddefjord. Men først og fremst er det menneskene som har bodd og bor der, han vil hylle. Entusiaster og karakterer som har preget oppveksten hans og bildet av Loddefjord. Fra David Toska til kateketen Sverre, fra 5071-festivalen til hasjrøykerne.
- Hva ønsker du å vise med tegningen?
- Dette er mitt Loddefjord. Jeg vil vise mitt forhold til bydelen, særlig i barne- og ungdomstiden. Jeg startet med å tegne noen av bandene fra Loddefjord, men det ble raskt mange andre typer som bare måtte være med. Uten dem ville aldri bandene vært til. Jeg vil skildre det jeg har opplevd i Loddefjord og hedre alle mine venner som har lært meg det jeg kan i dag.
- Det virker som dere er flinke til å hylle hverandre i Loddefjord?
- Det har alltid ligget i kulturen at man skal kjøre opp venner. Jo flere man har med på lasset, jo gøyere blir det. Det er kanskje hiphopkulturen som gjør det. Man må ha et crew og huske hvor man kommer fra.
Les også
- På bloggen din « Stein, saks og sølvpapir» forteller du herlige historier fra oppveksten, etter at familien din flyktet fra Vietnam og endte i Vadmyra. Hvorfor velger du også å skrive om Loddefjord?
- Jeg kunne skrevet mer om musikk og kunst, som jeg driver med. Men da ville det bare stoppet opp. Loddefjord er det jeg kan mest om. Og jeg skriver først og fremst for mine venner, som er derfra. Jeg føler at oppveksten min var teit på en ufattelig bra måte. Så mange glipp og feil som har en enorm verdi i dag. Eg vett'kje, når man er 28 år setter man veldig pris på venner og familie i oppveksten og det er ufattelig gøy å kunne vise takknemlighet overfor dem.
- Hvilke prosjekter jobber du med nå?
- Fjorden Baby! er hovedprosjektet, med ny singel og flere konserter i sommer. Ellers skriver jeg mye, for å lære å beherske det mediet. Jeg har fått kick på å lage fanziner (et hjemmelaget blad) der jeg får brukt alt jeg holder på med. Ellers lever jeg etter mottoet ingen planer, ingen fremtid, bare lattakikk.
