Her danser Lotte (14) med helten

Det er tiende gang 14-åringen fra Nederland ser Bruce Springsteen. Slik var konserten - låt for låt.

AV: kjetil kopren ullebø, paul sigve amundsen, hanna revheim, guro bergesen, jan stian vold, martin eilertsen

Under låten «Rosalita» skjer det. Springsteen henter en ung jente på scenen - som danser villig vekk.

Jenten heter Lotte de Koning og er fra Nederland. Det er tiende gang hun ser The Boss - og andre gang hun danser med ham på scenen!

«Hallaien Bergen! Er dokker med»

I går åpnet Springsteen med disse velkomstordene: «Hallaien, Bergen. Ke det går i!» I dag kom en litt annen variant - dog svært gebrokkent: «Hallaien Bergen! Er dokker med»

- Good evening! No rain, no rain, no rain. I think we stopped it last night, sier Bruce Springsteen.

Her rocker han Koengen

Se og hør «Death to my Hometown»

Hva i alle dager er det han prøver å si?

Vi tror det er «E' dokker med?»

Slik tar Springsteen vare på sine egne

Se og hør The Boss fremføre «We Take Care Of Our Own».

Han spør om noen i publikum var på Koengen i går, og får jubel til svar.

- I kveld blir det et annet show, lover han.

Etter en times tid er det igjen klart for ønskekonsert.

- Vis meg plakatene deres, sier Springsteen.

- Oh my god! er kommentaren når et titalls plakater løftes opp fremme ved scenen.

- Tusen takk!

Drøye to timer ut i konserten, stopper The Boss opp.

- Tusen takk, Norge, skråler Springsteen til trampeklapp.

Og litt senere i konserten:

Tusen takk, tusen takk, tusen takk, tusen takk, tusen takk.

BTs musikkanmelder Kjetil Kopren Ullebø tok for seg kveldens The Boss-konsert fortløpende på bt.no.

Låt	Vurdering	Terning
The Long Walk Home (klikk på lenken og se video fa Koengen!)	Det begynner rolig med Bruce alene på gitaren. Etter noen bergenske gloser leverer han en fin, men litt avventende versjon av låten fra Magic-platen.
We Take Care of Our Own (klikk på lenken og se video fa Koengen!)	Til en av singlene fra Wrecking Ball kommer resten av bandet på. «Bergen!!». roper Bruce til trampeklapp fra publikum. Det låter massivt, men litt metallisk. Lyden sitter ikke helt ennå.
My Lucky Day	Kveldens første saxsolo på låten fra «Working on a Dream» Lyden sitter litt bedre, men publikum tar ikke helt av ennå.
Out in the Street	Nå løper sjefen ned til publikum! Låten fra The River er vintage gitarpop fra Springsteen, og publikum synger med på koringen. God stil nå!
Wrecking Ball	Tittellåten fra den siste platen viser at Springsteen fortsatt bryr seg om musikken han lager. Herlige trompeter og et bra øsende refreng. En låt som passer veldig bra live, med alle sine ulike partier.
Death To My Hometown (klikk på lenken og se video fa Koengen!)	Nok en låt fra den siste platen. De innleder med noen ekte power-akkorder, før låten får sitt umiskjennelige irske lydbildet. Godirsk pubstemning på Koengen, men heldigvis er det ingen som danser riverdance. Kanskje litt autopilot på bandet.
My City of Ruins	Solen skinner på Springsteen og bandet, han snakker om det som skjedde i Norge for et år siden på en passende måte. Dette er låten som ble spesiell for mange amerikanere etter 11/9 2001. Springsteen introduserer også bandet, blant annet «your Scandinavian brother Nils Lofgren». Men størst jubel får selvsagt Little Steven. Nå er det gospel på Koengen, og presten har publikum med seg
E Street Shuffle	«We're gonna take you back to E Street», sier Springsteen, ogg setter i gang en live-favoritt. Her, som på mange andre Springsteen-låter, er hele bandet stjernene.
Rd Headed Woman	Fin liten hyllest til alle rødhårede kvinner! Lett, slentrende country fra Springsteen og bandet. De virkelig store låtene lar fortsatt vente på seg.
Proud Mary	Creedance-cover fra Springsteen og E Street band. Dyp erkeamerikansk rock, dette kan bandet. Men igjen: litt autopilot.
Fire	Låten som ble spilt inn samtidig med «Born to Run»-platen, men ikke kom med. En leken gjennomføring, men kanskje litt vel tøysete. De morer seg tydelig på scenen!
This Depression	Få skildrer amerikanske arbeidsfolks daglige kamp som Springsteen, slik som på denne låten. Mørket begynner å sige innover Koengen.
Youngstown	Tematikken fortsetter i denne låten fra «The ghost of Tom Joad»-platen. Nils Lofgren slår seg løs på gitaren til ære for alle som er glade i lange gitarsoloer. Litt langtekkelig.
Murder Incorporated	Da var det mer rendyrket rock & roll igjen. Denne gangen er det en tent Bruce som får slå seg løs med gitaren. Det virker som om de begynner å bli klare for å skru stemningen opp noen hakk.
Johnny 99	Herlig låt fra Springsteens lo-fi-klassiker «Nebraska». Der er det bare Bruce og gitaren, her er det et helt annet leven. Et vellykket stykke stadionrockabilly. Men det betyr dessverre at vi neppe får høre Atlantic City i kveld.
Working on the Highway	Bruce følger opp litt i samme stil med Working on the Highway fra «Born in the USA»-platen, kveldens første derfra. Spillegleden er det ikke noe å si på, men lyden er litt rotete.
Shackled and Drawn	Tilbake til «Wrecking Ball». Det er ikke noe å si på live-trykket her, blandingen mellom folkemusikk og stadionrock fungerer bra. Selvom dette ikke er blant Springsteens sterkeste låter. Og det sier jeg ikke bare fordi melodilinjene minner litt om Cotton Eye Joe.
Waiting on a Sunny Day	Da tar Bruce opp igjen den akustiske gitaren og begynner på de første akkordene til Waiting on a Sunny Day. Han får publikum med på kveldens høyeste allsang til nå - og jammen veiver de ikke med armene også. Låten fra The Rising har et smittende refreng som fungerer veldig bra live.
Racing in the Street	Begynner nydelig med bare springsteen og pianoet. Kompet legger seg fint i bakgrunnen uten å ta oppmerksomheten vekk fra stemmen og den fine teksten. Roy Bittan får vise seg frem på piano. Herlig fremføring av denne perlen fra «Darkness on the Edge of Town».
The Rising	Begynner med den karakteristiske blandingen av fele og synth. Den sterke koringen løfter låten flere hakk, men det blir aldri helt elektrisk.
Radio Nowhere	Her går det unna, rett fra The Rising til dette stykket ekte FM-rock. Det låter dessverre litt flatt, Little stevens gitar er vel skarp.
Badlands	Nå snakker vi! «En virkelig klassiker fra Darkness on the Edge of Town». Et stykke klassisk rock som høres frisk ut mer enn 30 år etter den kom ut. En lydvegg fra Springsteen og bandet, men man hører likevel detaljene i låten.
We are Alive	De tar en liten pause, før Bruce begynner å klimpre litt på gitaren og fortelle om hva som har inspirert ham når han har skrevet den siste platen. Låten begynner rolig, før han og bandet girer opp og beveger seg mot en mer energisk folk. Det låter både irsk og meksikansk, med andre ord: amerikansk.
Born in the USA	Hvis den forrige låt amerikansk, gjør i hvert fall denne det! Det er litt feedback og ekstremt mye bass til å begynne med, men en av Bruces store signaturlåter tar seg opp.
Born to Run	Er dette Springsteens aller beste beste rockelåt? Skulle gjerne sett den i 1975 på en klubb i New York eller London, men Koengen får duge. Den låter massiv som alltid, men lyden er perfekt. Springsteen lar publikum få lage feedback før han løper opp for å spille det siste partiet.
Rosalita	En av de store livefavorittene til E Street Band, og man hører dem ikke stort bedre enn dette. Lyden er god og det låter intimt - jeg kan nesten lukte svetten til Bruce, Steven og de andre der de løper rundt på scenen.
7 Nights To Rock	Da var det duket for request, og den heldige, utvalgte låt er denne Moon Mullican-coveren. Og du er virkelig heldig hvis du blir fremført av musikere av dette kaliberet. Live-favoritten sitter perfekt .
Dancing in the Dark	You can't start a fire without a spark. Nå er det mer enn nok gnister blant de 22.000 på Koengen, og ingen trenger danse alene i mørket.
Tenth Avenue Freeze Out	Nå er vi tilbake på soulklubb på 70-tallet og en av de virkelige godlåtene fra Born to run. De benytter anledningen til å hylleden avdøde saksofonisten Clarence Clemons. Bruce og bandet er aller best når de får synke ned i denne herlige blandingen av soul og rock
American Land	Da er vi klare til å bli irsket opp igjen med trekkspill, fele og arbeidersang. De skulle nesten servert Guiness på Koengen. Springsteentakker for seg og han og bandet løper ned mot publikum. Men publikum vil ha mer! Det får de ikke, men han er bare 62. Han dukker nok opp igjen!