Giske sier nei til Ibsen-hjelp

De siste dagene har Kulturnytt på NRK P2 fokusert mye på den kulturhistoriske skatten etter Henrik Ibsen (1828-1906), som ligger lagret i en av Universitetets kjellere i Bergen. Der ligger en stor mengde regibøker, sceneskisser og brev som Henrik Ibsen skrev da han jobbet på Ole Bulls Bergens norske Theater fra 1851 til 1857. Ibsen-eksperter har tidligere uttalt til Bergens Tidende at samlingen er unik, og bør bli tilgjengelig for offentligheten. Gjennom Kulturnytt har flere nå igjen tatt til orde for at noe bør skje før det store Ibsen-jubileet neste år..

Men da må samlingen digitaliseres. Prisen er 200.000 kroner. Førsteamanuensis Tor Trolie ved Universitetet i Bergen foreslår at Ibsen-året 2006 eller Kulturdepartementet tar regningen. For Teaterarkivet i Bergen, som er en del av Universitet, har ikke midlene.

Giske sier nei
Kulturminister Trond Giske sier imidlertid nei. Regjeringen, som har lovet å sette av en prosent av statsbudsjettet til kultursektoren, mener det er Universitetet i Bergens eget ansvar å presentere samlingen for publikum.

- Universitetene i Norge har et ansvar for å ta vare på kulturarven vår, og de har også et spesielt formidlingsansvar. Det er åpenbart at alle må bidra med det de kan i et Ibsen-år, sier Giske til Kulturnytt.

Ordfører Herman Friele i Bergen mener ansvaret ligger hos staten, men antyder at Bergen kommune kan være med på et spleiselag.

Blant verdens største
Henrik Ibsen regnes fortsatt for en av verdens største dramatikere gjennom alle tider, kanskje bare med William Shakespeare foran seg på listen.

Samlingen i Bergen har derfor også stor internasjonal interesse for forskere og andre.

Det var fiolinisten Ole Bull som hentet Henrik Ibsen til Bergen i 1851 som dramatisk forfatter for Bulls nye teater. Og det var i årene frem til 1857 i Bergen at Ibsen lærte teateret å kjenne. Det var her han skrev sine første skuespill. Og det var her han la grunnlaget for sin senere internasjonale karriere som dramatiker. At regibøkene fra denne tiden, og andre personlige notater finnes, blir av Ibsen-eksperter betegnet som helt unikt. Spørsmålet er om det blir flere enn arkivar Tove Jensen Holmås i Teaterarkivet som får se dem? For offentligheten kan aldri få innblikk i de sjeldne papirene uten at de blir digitalisert. Rett og slett avfotografert og gjort tilgjengelig for folk flest.