Fra trolldom til fjellheim og klem

Det er tidlig ettermiddag på Scandic Hotel Bergen, og Rupert Grint blåser luggen vekk fra øynene. De fleste kjenner ham som Ronny Wiltersen, Harry Potters noe uforutsigbare bestevenn med et hjerte av gull. Nå har han vært på rundreise i Norge for å promotere sin ferskeste film, «Into The White».

Kakling og knis

- Det er bare lov å stille spørsmål om filmen, understreker presseansvarlig for tredje gang før hun stiller seg bak den norske regissøren Petter Næss.

Yeah, jeg spiller en ganske frustrert og sint engelsk flyger
Rupert Grint, Harry Potter-stjerne, om den nye filmen

Det betyr at alle spørsmål om Grints sivilstatus, og hva superstjernen egentlig syns om norske jenter, er lagt på is.

En ting er likevel sikkert, noen norske jenter liker Rupert Grint. Utenfor vinduet står fem unge jenter i boblejakker, hetter og brede glis. Hver gang Grint kaster et blikk ut på gaten, blir det gjengjeldt med kakling og knis.

- Frustrert

- Rupert har vært utrolig profesjonell. «Very well prepared», sier regissør Petter Næss og nikker til 23-årige Grint.

- Norske skuespillere er ikke alltid så forberedte, det var deilig å jobbe med noen som møter opp og er klar.

«Into The White», som er innspilt på et fryselager i Sverige og i den norske fjellheimen på Grotli, er basert på en sann historie. Under annen verdenskrig skyter et engelsk og et tysk fly hverandre ned i den norske fjellheimen. Tre tyske og to engelske soldater overlever sammenstøtet, og tilfeldighetene gjør at de ender opp i samme jakthytte.

- Yeah, jeg spiller en ganske frustrert og sint engelsk flyger. Han har en jente som venter på ham hjemme, og det passer ham utrolig dårlig å overnatte i villmarken sammen med tyskere, sier Grint og ler.

- Men jeg har aldri spilt en slik rolle før. Karakteren er så provoserende og hissig, han er veldig ulik meg selv.

Livet etter Potter

Innspillingen av «Into The White» kom rett etter at Grint hadde avsluttet den åttende og siste Harry Potter-filmen.

Han er veldig ulik meg selv
Rupert Grint om rollefiguren i «Into The White»

- Det var gøy å få gjøre noe annet. Uansett hvor mye jeg liker å spille den samme karakteren i ti år, er det moro å få løsne litt på snippen og spille en hissigpropp med en utdatert teletubby-sveis. For å komme inn i rollen, tydde Grint til Liverpool-dialekt.

- Det passet til rollen, dialekten høres litt kranglete og sint ut. Den eneste nedturen var at ingen kunne forstå meg, jeg hadde vanskelig for å forstå meg selv til tider, sier Grint.

«Veldig troverdig»

Han er usikker på hva han selv ville gjort i en krigssituasjon.

-  Jeg ville nok reagert på samme måte som i filmen, med frustrasjon, sier Rupert Grint.

- Vi viste filmen til krigsveteraner før den ble sluppet, de syns den var veldig troverdig, sier Næss, som forteller at de har hatt kontakt med noen av mennene som filmen er basert på.

For Næss var det viktig å vise at det er gode mennesker på begge sider av en krig.

-  Det er tross alt mennesker bak uniformene, og det ville jeg vise frem, sier regissøren.