Fra «svinesti» til trivelig vestkant

Året er 1988. Verden er pastellfarger og «Miami Vice» på TV. Men Loddefjord Torg er fortsatt gammelmodig oransje og brunt, og blokkene i Vadmyra er grå. Bydelen som ble bygget opp i rekordfart av kraner og sement i 60- og 70-årene, er nå nedslitt. Det eneste som minner om «Miami Vice» er den siste delen av navnet, skal vi tro BT 1. oktober det året.

Artikkelen fortsetter under disse sakene:

Det var nesten flaut å si at man bodde i Loddefjord
Per Eystein Thue, Loddefjord-veteran og ildsjel i bydelen

«En svinesti med fyll og bråk» står det med store bokstaver på toppen av siden. ledsaget av et bilde av en småbarnsmor som rydder sprøyter og vasker avføring av veggene i blokken.

Lenger ned, i like store bokstaver: «Bomiljøet blir terrorisert», og for riktig å gni det inn: «Sjokkert kommunalråd».

BT hadde større sider i 1988, og plass til større overskrifter. Bildene var i svart/hvitt - og det var også skildringene av Loddefjord som bydel.

Mer vold enn Bergen
- Det var nesten flaut å si at man bodde i Loddefjord. Avisskriveriene var en generalisering av en hel bydel. Mange av oss kjente oss ikke igjen, men ryktet til bydelen var basert på synspunkter fra folk som ikke visste noe om oss, sier Per Eystein Thue, Loddefjord-veteran og ildsjel i bydelen.

Men selv om medieomtalen var i overkant massiv, var problemene reelle, forteller politimester i Laksevåg bydel Tore Salvesen. På slutten av 80-tallet kom han som ung lensmannsbetjent til bydelen, og fikk ansvaret for narkoetterforskningen.

- Vi opplevde at 14-15-åringer ikke bare kjøpte, men solgte stoff. Det var flere voldsepisoder og mer husbråk i Loddefjord enn i hele resten av Bergen til sammen, forteller han.

Bolignød ga høyblokker
Hva hadde gått galt med bydelen? De fleste er enige om at utbyggingen gikk for fort, og var for konsentrert. På få år bygget Laksevåg boligbyggelag (nå StorBergen) 2500 leiligheter i området. 1500 av dem var konsentrert i tre borettslag: Vadmyra, Vestre Vadmyra og Lyderhorn.

- I ettertid har det fått mye kritikk, og politikerne har lært av det. Men husk at bakgrunnen var bolignød. Målet var å bygge flest mulig boliger for minst mulig penger på kortest mulig tid, sier Thue.

Tilflyttingen til Loddefjord-området er synlig i folketellingene. På tyve år ble folketallet seksdoblet. Det krydde av unger. I 1980 var hver tredje innbygger under 15 år. Syv tusen barn skulle ha skoleplass, og Vadmyra skole hadde ti førsteklasser.

Thue mener problemene først blomstret opp på 80-tallet, da kommunen oppfordret sosialklienter til å skaffe seg leilighet i Loddefjord, fordi det betydde at den måtte ut med mindre i bostøtte.

Trygghet og trivsel
Salvesen mener det var riktig av politiet å slå alarm om situasjonen den gangen.

- Hadde ikke vi brukt media bevisst og fått oppmerksomhet, ville vi ikke fått satt inn de ressursene vi trengte. Da hadde det ikke vært så bra som det er i Loddefjord i dag, sier han.

Hvor bra det er blitt, kommer frem i en fersk undersøkelse utført av forskere ved Politihøgskolen i Oslo. Da forskerne spurte innbyggerne i åtte utvalgte byer og bydeler om hvor trygge de følte seg, kom Loddefjord langt bedre ut enn steder som Skien og Grünerløkka, og bare litt dårligere enn landkommuner som Nord-Aurdal og Sunndal.

- Vår undersøkelse viser at det er god grunn til å nyansere bildet av bydelen. Folk i Loddefjord føler seg veldig trygge i lokalmiljøet. Og trygghet henger sammen med trivsel, sier Aas.

Verken når det gjelder redsel for vold, trusler og trakassering, tyveri eller ran skiller Loddefjord anno 2010 seg særlig ut fra snittet.

Slik snudde det
Snuoperasjonen begynte høsten 1988, og var en langvarig prosess. Noe av det første som skjedde, var at idrettslag og andre organisasjoner samlet seg under slagordet «Topp å bo i Bergen Vest». Stiftelsen Meningsfull oppvekst i Loddefjord (MO-LO) ble skapt for å gi ungdommen bedre fritidstilbud. Stor-Bergen boligbyggelag ansatte Per Eystein Thue som såkalt bydelsutvikler.

- Gjennom alle år har idrett og musikk gått hånd i hånd i Loddefjord. Men en del ungdommer falt utenfor de tradisjonelle aktivitetene, derfor fikk vi blant annet bygget en trialbane og kjøpt inn sykler som klubben kunne låne, forteller Thue.

Politiet bidro ved å sette inn kraftige ressurser i området. På et par år etterforsket de 720 saker, og fikk en rekke av hovedmennene i narkotikaomsetningen dømt.

Politibetjent Tone Hauge forteller at hun ble plassert i en tom leilighet med nattkikkert. Hver gang hun så noe som kunne være et lovbrudd, om det så var noen som urinerte utendørs, kontaktet hun politiets «gripegruppe». De rykket inn og pågrep synderen.

Også næringslivet bidro i snuoperasjonen - og da spesielt den aktøren som hadde bygget de fleste leilighetene i området.

- Boligbyggelaget følte et spesielt ansvar for å rette opp skjevhetene i det de hadde vært med å skape, forteller Ola Martin Rongved i StorBergen boligbyggelag.

En etter en ble borettslagene pusset opp. Grå betong ble fargelagt, og små, slitte altaner fikk glassbalkonger og vinterhager. Samtidig kjøpte StorBergen nedslitte Loddefjord Torg av kommunen, og pusset opp senteret. Nytt navn fikk det også, et navn som ikke var tilfeldig valgt: Vestkanten. Målet var at Loddefjord igjen skulle bli byens «beste vestkant».

Butikker i kø
- Vi hadde helt klare intensjoner med Vestkanten. Det skulle bli en storstue for bydelen og bidra til å bedre bydelens rykte, forteller han.

Når selve butikksenteret sto ferdig, jobbet Stor-Bergen videre med opplevelsesbaserte tilbud. Vannkanten, med badeland, bowling og kultursal var en milepæl. Senere kom også Iskanten, som trekker folk fra hele Bergen for å spille curling eller ishockey Boligprisene har steget jevnt og trutt, og butikkene står i kø for å få plass i senteret.

- Hvis man eier noe med et dårlig rykte, er det langt mindre verdt enn noe med et bra rykte. Dermed hadde alle også egoistiske grunner til å bidra, sier Rongved.

At Loddefjord fortsatt ligger på tredje siste plass i kommunens levekårsindeks, bekymrer ingen lenger.

- Det som ikke kommer frem i slike undersøkelser, er folks trivsel. Der er vi fullt på høyde med andre bydeler, sier Per Eystein Thue.