Finanshaier og børsbobler

AT OLIVER STONE FALT for fristelsen, er lett å forstå. Gordon Gekko bare måtte slippes ut av fengselet i god tid før finanskrisen, slik at den nesten ubegripelige historien kunne gjenfortelles på film.

Dermed får de av oss som strevde med å forstå galskapen en mulighet til å rekapitulere den. For oss uten økonomiutdannelse eller talent for pengespekulasjon, blir det hele riktig nok bare et ørlite hakk mer forståelig. Krakket, og bakgrunnen for det, er jo av et slikt kaliber at om det ikke hadde skjedd i virkeligheten, ville vi trolig skoggerledd av filmen og kalt den underholdende, men passe karikert og overdrevet.

LØSLATELSEN AV GEKKO (Michael Douglas), der han står og får utlevert ring, klokke, en pengeklype i gull - uten sedler - og 80-tallsklumpen av en mobiltelefon, risser et knapt, men konkret bilde av typen og miljøet.

Resten av filmen er ikke like stram og presis.

Den gir et rystende bilde av Wall Streets finanshaier og deres mangel på etikk, sjonglering med risikokapital og higen etter store bonuser. Den klargjør hele sin agenda i en tale Gekko holder for en forsamling unge meglere, hvor han kaller finansindustriens utspekulerte hedgefond og lånesystemer for «masseødeleggelsesvåpen» som kanskje bare 75 mennesker i hele verden egentlig skjønte noe av. «Spekulasjon er all ondskaps mor,» sier Gekko.

HERFRA OG ET GODT STYKKE videre leker Stone og manusforfatterne med vår usikkerhet på Gekko. Har han endret virkelighetsoppfatning i løpet av fengselsårene? Har han foretatt en moralsk og sjelelig helomvending? Eller er han stadig en sleip og kynisk manipulator som spiller høyt, men smart?

Uvissheten forsterkes av en menneskelig faktor: Gekkos datter Winnie (Carey Mulligan). Uten å skjele til profitt, driver hun et nyhetsnettsted og har for øvrig avskrevet sin far. Winnie bor sammen med den unge børsmegleren Jake Moore (Shia LaBeouf). Han får kontakt med Gekko, og påtar seg rollen med å forene far og datter. Og bakom synger skjulte kontoer i Sveits, lojalitet, idealisme og kynisme. Pluss krisen med stor K, ettersom den rykker nærmere.

STONE LAR KRAKKET LIGGE som et underordnet premiss, uten å være den egentlige historien. Den, på sin side, forblir en smule uklar. Den handler dels om Gordon Gekko som finansakrobat, dels om hans forhold til datteren. Den handler også om Winnie og Jake, og om Jakes forhold til sin gamle mentor - og hans engasjement i grønn energi. Stone får på sett og vis alle elementene til å henge sammen, både innbyrdes og i forhold til grunnhistorien. Men det gjør en ellers underholdende film noe ufokusert og tettpakket. Filmen blir heller ikke lettere på labben av den tilbakevendende og nærmest manierte kjælingen med oversiktsbilder av New York, og tilbakeblikksscener like unødvendige og overtydelige som såpeboblene som stiger opp fra Central Park mot New Yorks himmel.

BRITT SØRENSEN

Enig med anmelderen? Si din mening!