Ole Jørgen Ness er en sjenerøs kunstner. Han vil by sitt publikum overraskelser. Derfor nøyer han seg ikke med å fylle hallen fra gulv til tak med bilder og installasjoner. Han forandrer like godt på rommene også. Det skal være en helt ny opplevelse å gå i Bergen Kunsthall. Årets festspillutstiller vil ta publikum med på en mental reise.
De siste to ukene har han nærmest bodd i Bergen Kunsthall. Det er mange brikker som skal falle på plass før forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kan åpne festspillutstillingen «Realms of Sentiment» i morgen.
Hyperkreativ
Mye blir til på stedet. En hel vegg skal fylles med en giganttegning. Installasjoner skal på plass. Og så er det alle bildene. Kunstneren vet ikke sikkert hvor mange malerier han pakket ned i atelieret i Oslo og sendte over fjellet - minst hundre, i alle størrelser, fra store lerreter til små abstrakte studier. Han planlegger å fylle en hel sal med dem - fra gulv til tak. Det blir en maleriinstallasjon mer enn en utstilling av selvstendige enkeltverk.
Ole Jørgen Ness har lenge vært en sentral skikkelse i norsk samtidskunst. I flere år drev 44-åringen eget galleri i Oslo. En periode han omtaler som lærerik, men energikrevende. Den energien vil han heller bruke til å lage kunst.
Han beskriver seg selv som hyperkreativ og har ikke sans for spesialisering.
- Man blir god til det man vil. Jeg har alltid gjort mye forskjellig og prøvd å utfolde min kreativitet. Det kan være nyttig å skifte posisjon og se ting fra en annen vinkel, også for en kunstner. Man kan ha flere tanker i hodet samtidig, mener Ness.
Kunstneridentiteter
I mange år ga han seg selv frihet til å utfolde seg på flere arenaer gjennom ulike kunstnerpsevdonymer. Han opererte med et titall identiteter som alle hadde forskjellige egenskaper og tilnærming til kunsten. Noen ganger jobbet de hver for seg, andre ganger som gruppe.
Nå har han lagt bak seg de mange identitetene og ser på de ulike kunstnerrollene som ulike mentale lag.
Ness har deltatt på utstillinger over hele verden og var Norges representant på biennalen i São Paulo i 2002. Han har hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet for Norsk Hydro på Sandsli, og er representert i Carnegie Art Awards utstillingsturné i år.
Monumentaltegningen «Skisse for et århundre» som han laget til fjorårets kunstmanifestasjon «Kyss frosken», «Forvandlingens kunst» i regi av Nasjonalmuseet, vakte oppsikt. Den ble innkjøpt av museet og kan bli stående som et av Ness' hovedverk.
Fornyet oppmerksomhet
- Ole Jørgen Ness har fått fornyet oppmerksomhet etter tegningen han laget til «Kyss frosken», sier Kari J. Brandtzæg til Bergens Tidende. Hun er kunsthistoriker og har vært redaktør for boken om Ole Jørgen Ness som kommer ut i anledningen festspillutstillingen.
- Han er en kompleks kunstner som utfordrer oss og tør å gå nye veier. Han berører de store eksistensielle spørsmålene, og er ingen enkel og ukomplisert kunster. De nyeste maleriene hans beveger seg inn i et spennende kunsthistorisk felt. De har et lys og et rom som ikke har vært der før, sier Brandtzæg, som trekker linjene tilbake til norske visjonskunstnere som Lars Hertervig og Peder Balke.
Festspillutstillingener den største separatutstillingen hans så langt. Den inneholder stort sett nye arbeider, og er ikke en oppsummering av kunstnerskapet. Men Ole Jørgen Ness følger opp tråder fra tidligere arbeider.
I den største salen er det hektisk aktivitet en uke før utstillingen åpner. Tre mann fra Hole Glass i Bergen er i gang med å montere det som skal bli et av hovedverkene i Kunsthallen. En gigantisk installasjon som blant annet består av silketrykk på sandblåste glassvegger, speil, video og lyd.
Ole Jørgen Ness overvåker det hele. Han er imponert over mottakelsen han har fått i Bergen Kunsthall. Profesjonalitet i alle ledd.
Fantasy og populærkultur
Ole Jørgen Ness tar oss inn i en overdådig, fabulerende billedverden. De ornamentale mønstrene i pennetegningene bringer tankene til middelalderens keltiske og norrøne symboler, eller til 60-tallets psykedelia. Også maleriene har dette drømmende, mytiske over seg.
Mye av frodigheten og symbolbruken kjenner vi igjen fra fantasy-litteraturen og annen populærkultur. Et univers som kunne inspirert både «Harry Potter» og «Ringenes Herre». Det er ikke alltid bildene blir slik han har tenkt på forhånd, men det gjør ikke noe, mener han.
Det blir ikke feil, bare noe annet, sier han og sammenlikner det med å reise til en ny plass - det er ikke alltid det ser ut slik man forestilte seg, men det gjør ikke noe.
Publikum skal ikke være redd for ikke å forstå bildene til Ole Jørgen Ness. Han oppfordrer betrakteren til å skru av hodet og åpne opp for frie assosiasjoner.
Kunsten ligger utenfor språket og rommer stemninger og følelser.
Det er ikke tilfeldig at utstillingen heter «Realms of Sentiment». På norsk blir det noe sånt som «Stemningsriker».
Visjoner
Festspillkunstneren blir tankefull når vi spørs hva han vil med kunsten sin.
- Jeg har ikke ideer, men visjoner, sier han.
For ham er kunsten størreenn livet i seg selv. Han er mest opptatt av det som var, av gammel kunst og døde kunstnere. Han vil trekke tradisjonene inn i samtiden.
- Kunsten slik vi har kjent den frem til nå vil bestå. Stor kunst er umulig å bli kvitt, fastslår han. Transhistorisk er et ord han bruker om sine egne arbeider - en kunst som er hinsides historien.
- Jeg ser meg selv som et medium for noe som er større enn meg selv. Kunsten er en oppgave jeg har fått, en forpliktelse som følger med begavelsen, sier han og røper at han gjerne skulle bygd hus også.
- Kunne du vært noe annet enn kunstner?
-Nei.
