Festspillarkivet norsk dokumentarv

Den eksklusive listen lanseres i dag av Norsk Kulturråd.

Festspillarkivet, som omfatter 135 hyllemeter, befinner seg inne i en av fjellhallene til tidligere Hansa Bryggeri i Kalfaret. Der blir det tatt hånd om av Stiftelsen lokalhistorisk Arkiv i Bergen.

– Materialet er et unikt stykke norsk kunst- og kulturhistorie. Festspillene i Bergen er den første store, nasjonale festivalen i Norge, sier avdelingsleder Terje Haram ved Lokalhistorisk Arkiv.

- Festspillene har alltid vært flinke til å ta vare på dokumentarisk materiale etter hvert festspill. Derfor er festspillarkivet en umistelig kilde til beretningen om det bergenske og nasjonale kulturliv – og dets forbindelser til den øvrige verden, sier Terje Haram, som selv nominerte festspillarkivet til den nyopprettede listen.

Unikt og uerstattelig

Den norske Memory of the World-komiteen har plukket ut alt i alt 60 dokument som skal utgjøre den første versjonen av det norske dokumentregisteret. I vurderingen har de sett på autentisitet, om dokumentene er unike og uerstattelige og om de gir unik dokumentasjon fra sin samtid

Arkivet etter Festspillene i Bergen gir et bilde av seksti års planlegging og gjennomføring av festivalen. Det tilnærmet komplette arkivet er ca. 135 hyllemeter og omfatter blant annet møtebøker, sakarkiver, regnskapsmateriale, produksjonsmateriale, trykksaker, presseoppslag og anselige mengder foto og lydopptak.

På skjermen

Terje Haram opplyser at Lokalhistorisk Arkiv nå samarbeider med Festspillene om digitalisering av store deler av festspillarkivet. Det er et omfattende arbeide som vil ta et par år, men da vil publikum via dataskjermen få tilgang til dette materialet.

Festspilldirektør Per Boye Hansen opplyser at deler av dette materialet vil bli vist frem på en utstilling under årets festspill.

Blant andre viktige dokument på listen over umistelig dokumentarv finner vi førsteutkastet til Grunnloven, godkjennelsen av det norske flagget i 1821 og Kong Håkons nei til å utnevne Quisling til statsminister i 1940. Dronning Margretes valgbrev fra 1388 er også på listen.