Farvel med Gustav den gode

«Melodien i en forsommernatt, det er meg om 100 år» sang Gustav Lorentzen fra albumet «Ludvigsens Hostesaft» da kisten hans ble ført ut av Grieghallen fredag.

På det tidspunkt var det knapt et øye tørt blant de noen hundre som var kommet til Bergens storstue for å ta farvel med et menneske med mange venner på mange områder i samfunnet. Et menneske som litt tidligere i bisettelsesseremonien ble karakterisert av vennen og samarbeidspartneren i UNICEF, psykolog Magne Raundalen, som «Gustav den gode».

Raundalen fortalte om den store, og til dels litt ukjente, delen av Gustavs liv, nemlig det han har viet til UNICEF som ambassadør for organisasjonen. Gustav Lorentzen ble av den tidligere UNICEF-presidenten beskrevet som et menneske med absolutt gehør, og da mente han ikke bare i forhold til musikk, men også i forhold til mennesker. Gustav arbeidet med flyktningbarn både her i Norge og i utlandet, og han brukte musikk for å nå frem til sterkt traumatiserte barn. Det er et arbeid som det snakkes om fortsatt, og som fikk Raundalen til å gi Gustav Lorentzen tilnavnet «den gode».

Her er hele seremonien - artikkelen fortsetter under videospilleren.

Ledet av teatersjefen
I Grieghallen kom kunstnere og politikere fra mange kanter. Og helt vanlige mennesker som også ønsket å ta farvel med den folkekjære kunstneren.

Seremonien i Grieghallen ble ledet av en annen av Gustavs venner, nemlig teatersjef på DNS, Bjarte Hjelmeland, som kunne fortelle at han senest to dager før Gustav døde hadde grepet fatt i Gustav og konen Alis da de var på besøk i teateret, solbrune og fine etter sitt opphold i Florida.

- Jeg inviterte dem inn på mitt kontor i pausen, serverte rødvin og benyttet anledningen til å si til Gustav at det kanskje var på tide med noe nytt fra Knudsen og Ludvigsen på DNS. Planene er ikke skrinlagt, kunne teatersjefen fortelle.

DNS og Knudsen og Ludvigsen har for øvrig en historie som går tilbake helt til 1977.

Les også

- Enestående i alt han gjorde

Hilste Gustav
Først ut til å gi Gustav Lorentzen en siste musikalsk hilsen var Julian Berntzen, en av mange musikervenner fra Bergen. Han spilte en av sangene fra sitt kritikerroste og Spellemannpriste album «Waffy Town».

Gustavs bror, Bernt Lorentzen, sa frem en siste hilsen fra søsknene:

- Vi er stolte over alt du har gjort, og alt du har stått for, sa broren, som beskrev Gustav som et menneske som kunne fylle et rom med latter, men som også var stille, tenksom og klok.

- Selv om du er død, så er du ikke sluknet, avsluttet Bernt Lorentzen.

Et noe ukjent musikalsk prosjekt som Gustav holdt på med var samarbeidet med Marit Voldsæter og Inge Glambæk der de spilte Peter, Paul and Mary-lignende sanger. Marit og Inge fikk med seg en tredje venn, Rolf Skogstrand, og sang til avskjed Tom Paxtons «Lat Thing On My Mind», som i Gustavs oversettelse heter «Falt meg aldri inn».

Bård Ose snakket om Gustav og Knudsen og Ludvigsen som «det viktigste som har skjedd i norsk barnekultur gjennom 40 år».

- Gustav var med på å skape et univers vi ikke hadde lyst til å forlate, selv etter at vi var blitt voksne, sa Bård Ose.

Også trønderske venner hilste Gustav: Kjartan Kristiansen og Prepple Houmb fra DumDum Boys sang «Hei det er meg», og den aller siste artisten som viste sin ære var fiolinisten Arve Tellefsen.

Og til slutt sang Gustav Lorentzen selv «Meg om 100 år». Teksten finner du til høyre.

Hvordan minnes du Gustav Lorentzen? Bruk kommentarfeltet under.