I ett år fulgte fotografen rockefenomenet Turboneger på veien. I perioder bodde han sammen med dem i turnébussen.
– En intens tid. Uvant for alle, også bandet, oppsummerer han og innrømmer at han ble sliten i perioder.
– Turnélivet var ikke noe for meg, sier fotografen.
Han var på jobb hele tiden, klar til å tenke situasjoner og fange de spesielle øyeblikkene. Men da bildene var ferdige og kom på veggen i Galleri Tonne i Oslo i fjor, følte han at det var verdt strevet.
– Nesten som en fødsel, tror han.
Stian Andersen kjente medlemmene i Turboneger godt fra før. Han har blant annet laget flere platecover for dem. Det var en forutsetning for å få innpass på denne måten.
Tillit og respekt
– Samarbeidet bygget på gjensidig tillit og respekt. Uten det hadde de nok ikke kastet bort tiden på dette, sier han.
Turboneger er kjent for å være uhyre bevisst på sitt image, men de la ingen føringer på fotografens arbeid. Andersen understreker at dette er et kunstprosjekt, ikke et bestillingsverk. Spillereglene var klare på forhånd. Han ville ikke sette sin kunstneriske integritet på spill og godtok ingen sensur. Bandmedlemmene blottlegges på godt og vondt. Her får vi den usminkede versjonen av «Party Animals»-turneen.
Rockemyten
– Stian Andresens bilder føyer seg inn i tradisjonen etter de engelske punkfotografene fra 70-tallet, men han tilfører noe samtidig i uttrykket, mener professor Sigrid Lien ved Seksjon for kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.
Hun skrev sin doktorgradsavhandling om punkfotografiets estetikk og trekker frem Pennie Smiths bilder av det britiske punkbandet The Clash. Smith fulgte bandet tett i seks år, reiste med dem, bodde på de samme hotellene og var med på både opp-og nedturene.
Lien nevner også den amerikanske rockefotografen Annie Leibovitz' tidlige portretter – nådeløst ærlige bilder fra livet utenfor den glamorøse rockescenen. Begge er fotografer som har inspirert Stian Andersen. Selv peker han også på Richard Avedon, som fotograferte både Marilyn Monroe og The Beatles.
– Rockefotografiene både avslører og forsterker rockemyten, mener Lien. Bildene kan sammenliknes med de heroiske kunstnerportrettene vi kjenner fra malerkunsten. De forsterker myten om en bohem og opprører som stiller seg utenfor samfunnet.
Hun kjenner ikke til at det er gjort liknende prosjekter av så stort format i Norge tidligere, men trekker frem BT-fotograf Eirik Brekkes bilder av bergensbandet Libidos engelske turné i 1998 som et norsk eksempel i «Clash-tradisjonen».
– Stian Andersen fornyer sjangeren rockefotografi i Norge. Han inngår i en internasjonal tradisjon, men han gjør det på sin måte.
Med livet som innsats
Stian Andersen sverger til film i kameraet. Det reddet kanskje livet hans.
I en tunnel på strekningen Bergen-Voss knipset han Hank von Helvete opp gjennom takluken i bussen. Akkurat da han dukket ned for å skifte film, suste en takvifte forbi over hodet på ham. Det kunne vært farvel til både fotograf og vokalist. I stedet ble det er godt bilde, som selvfølgelig er med på utstillingen, sammen med en rekke blinkskudd fra konserten i Teatergarasjen i mai 2005.
De 31 fotografiene er til salgs. De er allerede vist i Oslo, Stavanger og Gjøvik og det er ikke bare medlemmer av Turbojugend som trekker til galleriene. I sommer venter blant annet Quartfestivalen i Kristiansand. Stian Andersen har også et stort ubrukt materiale. På lengre sikt kan det bli bok av slikt.
