Etisk drøftelsesarena

I Ibsens studie over pengesamfunnet, kameraderi, allianser, fasader, kort sagt hans drøftelse av begrepet 'moral', har regissørene Kristine Nordby og Beate Bednar ikke overlatt all ambivalens i dramaet til vår egen tolkning. Her er tatt stilling. Regi, lys, lyd, musikk, scenografi og kostymer trekker i samme retning. Det gjør også holdningen i oppsetningen. Form og innhold, estetikk og etikk taler samme sak.

I et «sakte filmtablå» introduseres karakterene. Adjunkten leser høyt fra en oppbyggelig bok for den kvinnelige dydsmønsterforeningen, konsul Bernick og hans medsammensvorne står i dyp passiar og bygger sitt samfunn med byggeklosser. Så brytes det i-loop-gående tablået ved at vi blir gjort til tilhørere av skipsbygger Aunes opposisjonelle foredrag for arbeidere. En kontrast mellom drømmetid og real-time - også i overført betydning?

Hovedpolene i stykket er konsul Bernick, som har bygget dette lille bysamfunnet «uten tanke for egen vinning», og Lona Hessel, som vender tilbake fra fortiden og holder Bernick ansvarlig for løgnen som har brakt ham til sin høye posisjon. Forholdet mellom dem er enkelt billedliggjort ved at Lona umerkelig presser ham utfor kanten på scenepodiet. Bernick er høyst ukomfortabel nedenfor de dødeliges nivå; det viser seg når han i sluttscenen inntar sin naturlige posisjon: på toppen av en høy gardintrapp. Høyere og høyere, slik blir det noe Bygmester Solness over ham. Med armene ut til siden, frontalt lyssatt, erklærer han at han tar på seg all skyld, og skyggen hans faller på bakveggen som en tydelig allusjon til Jesus på korset. Det viser en stormannsgalskap, men også ironien i at det er han som står der og tar på seg en skyld som fra begynnelsen av har vært hans egen, mens Johan bar Bernicks skyld i femten år.

Forestillingen er et bestillingsverk til arbeidslivsetikk-konferansen EGOS, og den egner seg til etisk drøftelse. At Bernick mangler ambivalensen fra Ibsens drama og er en jævel fra begynnelsen av, gjør at den omdiskuterte slutten (et ærlig oppgjør av Bernick eller nok en manøver for å bevare skinnet?) blir slagkraftig. Og siden den er det, skal jeg ikke røpe hvordan.

ANMELDT AV INGVILD BRÆIN