En 700 år gammel forbrytelse

2. desember 1302 ble AUDUN HUGLEIKSSON ført ut av «mørkestova» i kjelleren i Håkonshallen. På Nordnes ventet galgen. Norges «finansminister» ble hengt som en simpel tyv mens byborgerne så på.

Før fengslingen hadde han i svært mange år vært en av Norges fremste menn, så fornedrelsen var total.

Det er mange sagn om denne mannen, vi finner han i folkevisene og i flere kilder, men hvem var han? Og hvorfor ble han henrettet?

Det har statsarkivar Yngve Nedrebø i samarbeid med rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, arkeolog Berit Gjerland i Sogn og Fjordane fylkeskommune og historiker Stig Årdal fra Jølster prøvd på finne ut. 1. august legges boken «Audun Hugleiksson - frå kongens råd til galgen» ut på markedet. Selja forlag i Førde har bestilt boken i forbindelse med 700-årsjubileet for avrettingen av Audun.

Bok og spel
I helgen 2.-4. august skal også spelet «Audun Hugleiksson - kongens mann» fremføres i friluft på Bensen-tunet i Ålhus i Jølster der Audun vokste opp. Edvard Hoem har skrevet stykket på oppdrag fra Jølster kommune. Bjørn Sundquist spiller Audun, mens Linda Øvrebø, en av Norges fremste sopraner, er Auduns kone Gyrid. Navnet hennes sier kildene dessverre ingenting om. I tillegg stiller mange amatører fra Jølster opp i utendørsspillet.

Da Audun Hugleiksson ble hengt i 1302 hadde han sittet fengslet i tre og et halvt år. - Hva var grunnen til at han måtte bøte med livet? - Det vet vi ikke sikkert, og kommer trolig aldri til å få greie på heller. Kildene er gått tapt, hvis de i det hele tatt var å stole på. Men vi kan jo gjette. Den offisielle begrunnelsen kan ha vært underslag, men rettssaken har nok vært en hodepine for kong Håkon, og han håpet trolig at fangen skulle dø av sykdom i det mørke, fuktige rottehullet. At han overlevde nesten fire år der nede tyder på at han hadde svært sterk helse, til tross for at han var nærmere 60 år, en gammel mann etter datidens forhold.

Farlige eneherskere
Til slutt måtte Audun vekk. Opp igjennom historien har vi sett mange eksempler på herskere som har fjernet folk de mente var en fare for maktgrunnlaget deres. De mest kjente er Hitler og Stalin.

- Vi har mye som tyder på at det var et rent maktspill som lå bak avrettingen, sier Yngve Nedrebø.

Det aller første Håkon V Magnusson gjorde da han overtok kongstittelen etter broren Eirik «prestehater» da han døde i Bergen 13. juli 1299, var å arrestere Audun og Bjarne Lodinsson, to av landets fremste jurister og betydelige medlemmer i Eiriks rikskanselli. Det neste han gjorde var å flytte hovedstaden fra Bergen til Oslo, der han hadde sin residens og sitt eget hoff. Han begynte sin kongstid med blanke ark og nye menn.

- Håkon var tilsynelatende paranoid, livredd for at noen skulle strebe han etter livet. I sin tid som hertug på Østlandet hadde han opplevd to oppstander, både i 1287 og 1297, og vi tror at Håkon oppfattet Audun som en mulig trussel, mistenkte han muligens for å prøve å få sin egen slekt på tronen. Auduns mor var av kongsslekt. Derfor måtte han vekk. Men andre forhold kan også ha spilt inn, kanskje hadde geistligheten en finger med i spillet.

Kontakter i hele Europa
Audun Hugleiksson, eller Audun Hestkorn som han ble kalt i samtiden, var en mann med store evner og kunnskaper. Sannsynligvis var han av høy slekt, men ikke viktig nok, skulle det vise seg seinere. Morfaren hans fikk store landeiendommer i gave av kongen, og det tyder på slektsskap, mens faren hans kom fra Jølster, fra en velstående, men likevel ubetydelig slekt i rikssammenheng. Audun ble tidlig sendt til Bergen for å begynne på læretiden sin, først som elev ved Katedralskolen på Holmen.

Seinere fortsatte han utdannelsen i utlandet. Kildene forteller at han studerte i Paris, men ny granskning av lovene som Audun var en nøkkelperson i å utarbeide under Magnus Lagabøter, tyder på at han også studerte juss ved universitetet i Bologna i Italia. Audun var nok en klok mann. Biskop Arne på Island sier at Audun var den viseste mann i Norge.

En klok mann
- Vi sitter med bildet av en svært klok mann. En som kjente den europeiske kulturen godt, og som kunne te seg som en europeisk statsmann, med høvisk framferd og prakt. Han var nok en glimrende jurist. I siste avsnitt i Hirdskrå (1277) summerer opp lovskriveren opp arbeidet han hadde vært sentral i. Vi tror bestemt at dette må være Auduns tekst.

«No, gjev oss Gud gode seder og helsebot av alt dette, så det fører til slik nytte at det vert vår herre Jesus Kristus til lov og ære, kongen vår til stønad og sømd, og oss sjølve til timeleg tarv og evig lukke. No og utan ende vere Jesus Kristus med oss alle. Amen.»

Som kongens utsending var han kjent med og sto i perioder på god fot med Europas kongehus, kongen av England, Frankrike og Skottland, men han byttet på alliansene, slik en god diplomat skulle gjøre. I Skottland ble han adlet i 1293, første nordmann som opplever en slik ære. I 24-25 år fungerte han som landets «finansminister» både under Magnus Lagabøter og Eirik Magnusson. Et forhold som historikerne ynder å vise til, er forhandlingene med franskekongen i 1295 om en norsk styrke på 300 skip og 50.000 soldater. Trolig var det urealistisk at Norge kunne stille en slik styrke.

Lukrativ avtale
- Det er jeg ikke helt sikker på. Hvis vi tar med i regnestykket besittelsene i Jemtland, Herjedalen, Bohuslen, Island og øyene vest i havet, var det kanskje teoretisk mulig. Men det viktigste var at han fikk utbetalt 1200 kilo rent sølv, uten at det noen gang ble nødvendig å stille styrken. I dette mesterstykket klarte han å slette statsgjelden til hanseatene. Men det viser seg at dersom han måtte stille hele eller deler av styrken, hadde avtalen vært enda mer lukrativ.

Det virker opplagt at Håkon oppfattet Audun som en farlig motstander og intellektuell overlegen.

- Men Audun hadde vært to kongers betrodde mann og av kongsslekt, hvordan kunne da Håkon klare å fjerne han så brutalt, uten at noen protesterte?

- Grunnen må være at ingen i riksrådet stilte opp for han. De andre i rådet hadde nære slektsbånd, Audun sto utenfor. Selv om Audun var av god morsslekt, var farens slekt i Jølster ikke betydelig nok, og det svekket han. Audun gjorde karriere på sin dyktighet, og slekten hans hadde ikke posisjoner til å redde han. Audun var en oppkomling, det gjorde at kongen fikk lettere spillerom.

Interessante konklusjoner
Noen nye slutninger er vi nok kommet til, men muligheten til å finne nye opplysninger er liten. Jørn Øyrehagen Sunde, som er jurist og rettshistoriker, har nytolket jussen i de gamle lovene fra 1200-tallet, og kommet til interessante konklusjoner.

- Vår ambisjon har vært å samle alle opplysninger om Audun, og fjerne det som er galt. Slik sett er det ikke en vitenskapelig fremstilling, heller en populærvitenskapelig bok. Men jeg er overbevist om at dersom området rundt slottet hans i Ålhus hadde vært gravd ut etter dagens moderne prinsipper, hadde det blitt en annen bok. Slottsruinene på Hegrenes var synlige til langt ut på 1800-tallet. I 1795 ble kirken bygget, og murerne tok stein fra slottet. I 1830 forsvant også en god del da broen kom. Slottet på 12x24 meter sto ferdig ca. 1290, av utseende lignet det trolig på Håkonshallen. Da ruinene ble undersøkt i 1935 fant de restene av en gammel gravplass fra 1000-tallet under.

Audun Hugleiksson var uten tvil en spennende personlighet. Alle sagnene tyder på det, og mange historikere har vært fascinert av mannen, men dessverre er kildene få. Mye av arbeidet med boken har derfor blitt å belyse mannen ut fra tiden han levde i, i tillegg til å bruke kildene på en annen måte enn før. Det er blitt en moderne og flott bok med rikelig med illustrasjoner. Selv har Yngve Nedrebø røttene sine fra Jølster, fra nabogården der Audun vokste opp i Ålhus, og kjenner hver stein der Audun lekte som guttunge.

Siste fra Bergenpuls

Bergen er byen mellom to fjell

Sju byfjell? Tru om att, fortel geolog Haakon Fossen.

Festningsfangen som ble slaveskipper

En novemberdag i 1752 var bergenserne vitne til at en ung mann ble ført til fangehullet på Bergenhus festning. Galgen ventet ham. Fem år senere er samme mann kaptein på et skip på vei til Gullkysten for å hente slaver.

Her faller bladet på «Rød vind»

Det kan ta lang tid før det er på plass igjen.

Pensjonsbombe truer jubileumsfeiring

Pensjonsforpliktelsene til Bergen Filharmoniske Orkester er 60 millioner kroner høyere enn estimert.

Banaliteter om rettens teater

Rettens teatrale aspekt kan være av stor betydning for sakens utfall.

Bilder

NY BOK: I forbindelse med 700-årsjubileet for avrettingen av Audun Hugleiksson har Selja Forlag i Førde ordnet ny bok.

TEGNESERIER