Under åpningen av Georg Johannesens utstilling i Risør Kunstforening 16. juni, gjorde professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, et lite nummer av et bilde som ikke var med til Risør.
Bildet, som professoren ifølge Agderposten selv kalte blasfemisk, viser Jesus på korset. I stedet for det tradisjonelle kledet som vanligvis skjuler kjønnsorganet til Guds sønn, hadde Johannesen malt Maria Magdalena som dekker kjønnsorganet med sin munn.
– Georg Johannesen sa at dette må være den beste kjærlighetserklæring noen kan gjøre mot en korsfestet, sa Danbolt til de fremmøtte.
– Ingen sensur
Laila Aase, Georg Johannesens samboer gjennom 30 år, plukket ut bildene sammen med Danbolt og intendant i Risør Kunstforening, Inger Løken.
– Hvis dere tror at vi skygget unna noe som var kontroversielt, tar dere helt feil. Vi ville bare finne frem til de beste og mest representative bildene, sier Aase.
De la vekt på å finne karakteristiske bilder fra hele Johannesens periode som maler, fra 1967 og frem til han døde i 2005.
– Vi måtte gjøre et utvalg, og da var det andre bilder som var bedre enn dette, forteller Aase.
– Synes du bildet er provoserende?
– Nei. Georg malte ikke religiøse bilder, men han brukte religiøse motiver på sin måte. Man må gjerne si at her henger Jesus på korset og foran ham er Maria Magdalena, men det går også an å lese bildet på en annen måte, sier Aase, og legger til:
– Men jeg forstår at andre kan synes det er provoserende. Særlig hvis de selv er religiøse og tror det er et religiøst bilde.
Brukte motiver fra bibelen
Aase forteller at Johannesen ofte brukte bibelske motiver, som Adam og Eva, eller der Salome får Johannes Døperens hode på et fat.
– Da kan man si at dette bildet handler om det, eller man kan si at det handler om forholdet mellom mann og kvinne.
Intendant Inger Løken i Risør Kunstforening sier også at det ikke har forekommet noen sensur. Hun kan ikke huske at de engang diskuterte bildet. Ifølge Løken har utstillingen i Risør vært godt besøkt.
– Mange hadde et forhold til Georg Johannesen, og blir overrasket når de får høre at han malte. De er begeistret og forundret. Det er spesielle bilder, som krever en del av betrakteren, sier Løken.
Laila Aase synes det er morsomt med den store interessen.
– Vi er veldig glade for denne utstillingen, sier Aase, som også har vært spent på hva kritikerne kom til å si. Foreløpig har hun bare lest Klassekampens kritikk.
– Det forbauser meg ikke at de ikke likte det, men jeg er overrasket over begrunnelsen og argumentasjonen. Kritikeren kaller bildene kaudervelske, altså uforståelige, men den som er vant til å forholde seg til modernisme og surrealisme venter vel ikke at alle detaljer skal inngå i en enkel, enhetlig forklaring, sier Aase.
