NÅ ER HUN PLATEAKTUELL og klar for det lille, store spranget. Med seg til kveldens konsert på Logen Bar har hun 7-tommers-vinylen «Tensed Situation» – en tittel som skapt for anledningen. Ladet og med rett spenningsnivå. Forsvarlig jordet, også?
- Ja, jeg er er ganske nedpå, i alle fall til vanlig. Men jeg innrømmer at det kribler litt ekstra i magen akkurat nå, forteller Silja, som syntes det var utrolig rart å stille til
intervju på Café Opera – det var her for-
eldrene møttes første gang, far bak pianoet, mor bak disken. Søt musikk oppsto,
selvsagt – selv om både mamma Barbro Husdal og pappa Carsten Dyngeland sånn i utgangspunktet var mer på det jazzete og tidsriktig svartkledde enn på det romantisk balladiske.
- DU HAR FÅTT RIKELIG med arveanlegg og medfødt klang – var det en selvfølge at du skulle bli musiker?
- Både ja og nei. Ja, fordi jeg vokste opp med musikk på alle bauger og kanter, selv dyrene hjemme i Totlandsvegenlikte å trå over tangenter og gaule grytidlig morgengalskap. Nei, fordi det arvelige aldri ble belastende, jeg følte det i alle fall ikke sånn.
- Forventningene godt pakket inn i kjærlig omsorg og tro på at du ville finne din egen vei?
- Jeg fikk jo fiolinog blokkfløyte, men det var ikke noe tvang. Fiolinen ble aldri min greie, og jeg kunne legge den bort da foreldrene mine forsto at det var et gjennomtenkt valg. Så det ble sang, piano – og siden gitar.
- Det er det sikkert mange som er glade for i dag – fiolin er vel uansett ikke
mistrivselsinstrumentet du skal plage om-givelsene med?
- Helt enig. Men jeg beholdt blokk-
fløyten og bruker den faktisk fortsatt, også
i musikken jeg fremfører.
- Apropos – fortell hva du kommer med
i kveld?
- FØRST OG FREMSTet fantastisk band, med Thomas T. Dahl på gitar, Sebastian
Uthaug på bass og Magnus Åserud Skylstad bak trommene. Pluss et knippe sanger som jeg har plukket for anledningen, inklusiv de fire låtene på «Tensed Situation». Jeg håper å få et fast band om ikke så altfor lenge – det er så utrolig mye hyggeligere å ha noen i ryggen, noen å leke med, noen å utvikle seg med.
- Da må du si noe om hva du har å tilby?
- Hmm, jo, ganske mye tror jeg, jeg kan jo synge og er en brukbar gitarist. Jeg skriver jo alle låtene selv og har mye mer på lager.
- Du skriver tekstenepå engelsk – er det den vanlige historien om at morsmålet blir for nært, for privat og personlig? Og at det å skulle blottstille seg er en modningsprosess og noe som hører den litt mer erfarne tekstforfatteren til?
- Ja, det er vel slik for meg også, jeg har liggende noen tekster, men er ikke klar for å ta det ut riktig ennå. Jeg vil også nevne at jeg synes engelsk er et mer billedlig språk enn de norske.
- Hvor ligger de musikalske referansene dine?
- JONI MICHELl er kanskje den som har
påvirket meg mest, de gode tekstene, det perfekte samspillet mellom musikk og
lyrikk. Radka Toneff har jeg hørt mye på, Eva Cassidy likeså. Tja – Simon&Garfunkel, Elliottt Smith, Sufjan Stevens ...
- Der var det mye lyd av fortidens helter igjen. Hvor ligger ditt engasjement?
- I de små tingene, forholdet til andre mennesker, det dagligdagse. Jeg har ingen annen agenda enn å være en ærlig musiker, et ærlige menneske.
- Det pleier å holde til et langt liv på begge områder – er det dette som er drømmen?
- Ja, jeg håper virkelig at jeg kan skaffe meg et levebrød av musikken, den påvirker meg uansett, i alle forhold, til enhver tid.
Sier Silja Dyngeland, som også har
funnet gull på produsentsiden:
- Kato Ådland er bare helt uunnværlig, ganske enkelt.
