-
VOLDSSPILL: Her på Platekompaniet i Bergen sentrum var «Call of Duty» fremdeles i salg i helgen. Anders Behring Breivik skal ha brukt blant annet dette spillet som forberedelse til terroraksjonene.FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN
«Det fins ingen gode, vitenskapelige konklusjoner som tyder på at man blir voldelig av å spille voldelige dataspill»
Voldelige dataspill fjernes fra butikkhyllene etter terroraksjonene. - Kritikken mot dataspill er en moralsk mediepanikk, mener forsker.
Terrorsiktede Anders Behring Breivik skal ha brukt mye tid på dataspill, og dermed har diskusjonen rundt spillenes potensielle påvirkningskraft blusset opp igjen. Nå advarer dataspillforskere mot å antyde en direkte sammenheng mellom dataspill og vold.
- Det fins ingen gode, vitenskapelige konklusjoner som tyder på at man blir voldelig av å spille voldelige dataspill, på tross av mye forskning, sier Espen Aarseth, mangeårig dataspillforsker ved IT-universitetet i København.
Fjernes fra hyllene
Fredag ble det klart at Coop Norge har sluttet å selge skytespill og «World of Warcraft» med øyeblikkelig virkning, som en direkte konsekvens av terrorangrepene.
- Det gjelder alle butikkene til Coop i Norge, og er av hensyn til og i respekt for de som er berørt av terroraksjonene, sier Geir Inge Stokke, direktør for faghandel i Coop Norge. Han forteller at avgjørelsen foreløpig er midlertidig, men at den kan bli permanent.
Les også
Også Platekompaniet skal ha fjernet voldelige dataspill fra hyllene, ifølge NTB.
- Vi har gjort våre vurderinger i hver enkelt avdeling, og fjernet diverse spill rundt omkring, bekrefter produktsjef og spillansvarlig i Platekompaniet, André Holt, til NTB.
- Mediepanikk
Forsker Aarseth sier han forstår slike reaksjoner som en form for solidaritet, men er på generelt grunnlag kritisk til mistenkeliggjøringen av dataspill.
- Kritikken mot dataspill er en moralsk mediepanikk. Det dreier seg om å gi et relativt nytt fenomen skylden for komplekse samfunnsmessige eller psykologiske problemer, sier han, og trekker paralleller til måten skuespill, jazz, rock og tegneserier først ble mottatt. Aarseth heviser til psykologer som tvert om ser på dataspill som et tegn på normalitet.
- Er du gutt i en viss alder, så er det unormalt å ikke spille dataspill. Dersom man ser på hvem som har stått bak slike hendelser, er det faktisk mer typisk at de skriver litterære tekster, uten at vi skal trekke slutninger av det, sier Aarseth, og påpeker at aldersgrensene for dataspill er mye strengere enn for filmer.
- Enkelt svar
Aarseth får støtte av sin kollega, dataspillforsker Jørgen Kirksæther ved NTNU.
- Det er menneskelig å ønske seg enkle og konkrete forklaringer på kompliserte problemer, og da er det enkelt å peke på noe man antar kan ha en sammenheng. Dataspill har fått skylden for veldig mye forskjellig, av en rekke årsaker, sier Kirksæther, og avviser at det er funnet noe grunnlag for å hevde en direkte, kausal sammenheng mellom vold og dataspill.
Kirksæther forteller at dataspill er blitt mer fotorealistiske i tråd med den teknologiske utviklingen, men avviser at selve handlingen i spillene er blitt særlig mer voldelig. Han mener at man ikke kan trekke generelle slutninger basert på Breiviks ekstreme handlinger.
- Flere hundre millioner spiller dataspill daglig, uten at det skjer noe. Å bruke denne saken som eksempel i en kulturkritikk er ekstremt vanskelig, for Breivik og hendelsene er fullstendig på siden av de aller fleste andre mennesker i verden, mener Kirksæther.
Brukte spill som trening
Anders Behring Breivik skriver at han har brukt dataspill som en del av sine forberedelser til terroraksjonene.
Espen Aarseth innrømmer at dataspill kan ha en slik funksjon, men legger til:
- Stimulerende systemer vil alltid kunne fungere opplærende. Det Breivik sier han har gjort, er å bruke skytespill for å trene. Men da er det klart at det ikke er spillet som får han til å gjøre disse tingene, men derimot han som misbruker spillet til et spesielt formål, mener han.
