Han husker det som det skulle vært i går: Foran PC-en, etter fire år der nesten alt hadde dreid seg om rollespillet World of Warcraft, fikk han en kraftig psykisk reaksjon. 28-åringen knakk fullstendig sammen.
- Etter undersøkelser ble jeg diagnostisert med tung depresjon og angst, forteller Alexander Johansson.
Historien hans er ekstrem, men sammenhengen mellom dataspill og angst og depresjon bekreftes nå av en studie som er gjort ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Ble asosial
Ansvarlig for studien, psykolog og stipendiat Rune Mentzoni, sier at 4,1 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16 til 40 år har et problematisk forhold til dataspill. Men blant yngre menn (16-21 år) er andelen over 15 prosent.
- Disse spillerne har høyere nivå av angst, høyere nivå av depresjon og lavere tilfredshet med livet, sammenlignet med spillere uten problemer og med folk som ikke spiller, sier Mentzoni.
For Alexander Johansson startet det i det små da han var 22 år. Broren hadde fått PC, og han prøvde seg litt. Det tok ikke mange måneder før han gikk og kjøpte seg egen PC og brukte mye av fritiden på dataspill.
- I starten satt jeg noen få timer daglig, så ble det brått mer. Jeg ble avhengig, spillet tok helt over.
Over en lang periode brukte han mellom 12 og 18 timer daglig på spillet. Det virtuelle livet ble viktigere enn virkeligheten. Han sluttet å være sosial og mistet jobben.
Mer forskning
- Helsen ble mye dårligere. Jeg la på meg fordi jeg satt hele dagene foran PC-en. Brus, dårlig mat og lite mosjon ødela kroppen, og min psykiske helse ble forverret. Jeg klarte ikke å sove godt. Sov jeg først et par timer, drømte jeg om hva jeg skulle gjøre i spillet.
Det faktum at andelen problemspillere er størst i aldersgruppene opp til 20 år, for så å falle betydelig, har også reist spørsmål blant forskerne om dataspillingen og problemene knyttet til den, er en fase i en viss aldersgruppe.
Alexander Johansson kjenner seg igjen i funnene i studien. I fire år spilte han hver dag, før redningen ble et skoletilbud for personer med ulike problemer. Gradvis trappet han ned.
- Men jeg må passe på resten av livet. Det er noe som drar i meg hele tiden. For ikke å sette seg fast, gjelder det å være sammen med venner, trene og være sosial. Spiller man hele natten og sliter med skole, jobb, søvn og mat, da vet man selv at man trenger hjelp. Men det er vanskelig å se det selv.
IKKE SIKRE: Er det spillingen som gir depresjoner, eller er det omvendt? Forskerne er ikke sikre. Det de vet, er at yngre menn har mer angst og depresjon og lavere tilfredshet med livet, sammenlignet med spillere uten problemer og med folk som ikke spiller. ARKIVFOTO: Sean Meling Murray
