Bygdedyr uten skarpe tenner

Thomas Ryste har bygd opp en lokal suksessbedrift med sine revyforestillinger og blitt et beryktet internettfenomen.

Det var tydelig det var menigheten som hadde møtt opp på revy, oppgiret og med en hissig promille i blodet. Forestillingen kom sent i gang, for folk sto i barkø, og gjennom hele forestillingen turte folk mellom do, bar og forestilling. Stemningen var noe av den samme som på en Bjørn Hellfuck- eller Vassendgutane-konsert, og mannen bak meg satt og skreik «bollemus» store deler av showet. Han koste seg nok, ikke jeg. Dette er ikke forestillingen å være klin edru på!

Ryste har gjort stor suksess ved å ta ulike bygdekarakterer og dra dem ut av proposisjoner. Det er råneren, fiskeren og Fjord1-arbeideren (Kjellen, Palle og strila-Petter). Felles for de alle er at de er mer eller mindre oppgitte karakterer, og de spilles ut med et energisk nivå og et høyt volum.

Ryste har også med seg to musikere med på scenen som gir behagelige brudd i sketsjene som finner sted på scenen og på video. Om man er fra et lite sted finnes det artige elementer som gjør at man trekker på smilebåndet. Problemet med Klypa er at dette føles fryktelig gjort og vanlig. Det er humor uten snert og brodd, som blir levert på en skrikete og heseblesende måte.

Om man allerede elsker typene hans, kommer man til å finne mye å le av. Om man synes det er litt gørr å høre om stygge eks-koner, feite felt­madrasser, irriterende 
japanere, jomfruer og oppblåsbare barbarar, er dette ikke noe for deg. Klypa er ekstremt tradisjonelt og beveger seg aldri over streken på noe som helst måte. Som ofte virkelig god humor gjør.